Vassdragsrett, de rettsregler som gjelder for vassdrag, det vil si elver, bekker, innsjøer og andre ferskvann. Reglene handler om eiendomsretten til disse, begrensninger i eierens rådighetsrett, allmennhetens rett til ferdsel, tømmerfløting (med mer), offentlig tilsyn og ekspropriasjon til offentlig bruk, ervervskonsesjon og konsesjon på vassdragsregulering, fiskerett og fredningsregler, med mer.

Hovedloven er vannressursloven av 24. november 2000. I den tidligere vassdragsloven av 15. mars 1940 gjenstår bare de innledende bestemmelser om grenser i vassdrag. Videre kan nevnes lov av 14. desember 1917 om ervervelse av vannfall, bergverk og annen fast eiendom kap. 1 og lov av samme dato om vassdragsreguleringer (se konsesjon).

Om fiskeretten i ferskvann, som i alminnelighet tilkommer grunneieren, finnes reglene i lov av 15. mai 1992 om laksefisket og innlandsfisket; for statsallmenninger er reglene i fjelloven av 6. juni 1975 og for bygdeallmenningene i bygdeallmenningsloven av 19. juni 1992.

Forurensningsspørsmålene reguleres i forurensningsloven av 13. mars 1981.

Vassdrag tilhører eieren av den grunn de dekker, hvis ikke annet følger av særlige rettsforhold (vannressursloven § 13). Det er imidlertid vidtgående innskrenkninger i eierens adgang til å råde over vassdraget. Generelt gjelder at tiltak i vassdraget må utføres slik at det voldes minst mulig skade og ulempe (§ 5). En rekke tiltak krever offentlig tillatelse (konsesjon) (§ 8), for eksempel uttak av mer vann enn det som trengs til husholdning og husdyr på eiendommen (§ 15).

Videre nevnes regler om forbud mot endring av vannets løp (§ 7), krav om minstevannføring (§ 10) og påbud om bevaring av kantvegetasjon (§ 11). Allmenhetens interesser er også sikret ved regler om bading og ferdsel (§ 16).

Vannressursloven har regler om grunnvann. Det tilkommer overflateeieren, men ved mer omfattende vannuttak kreves det konsesjon (kap. 8). Det nevnes også at loven har regler om vernede vassdrag (kap. 5).

Vannforskriften gjennomfører EUs vanndirektiv i norsk rett fra 1. januar 2007. Et viktig formål med vannforskriften er å sikre en mer helhetlig og økosystembasert vannforvaltning i Norge ved utarbeiding av helhetlige, sektorovergripende, regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer i henhold til vanndirektivet.

  • Falkanger, Thor og Kjell Haagensen, red.: Vassdrags- og energirett, 2. utg., 2002, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.