herbarium

En presset plante i et herbarium skal kunne artsbestemmes, det vil si at man skal kunne identifisere hvilken art den tilhører. Derfor bør man ta med såpass mye av planten at det er mulig å avgjøre hvilken art det dreier seg om. Blomst eller frukt bør være med i tillegg til blad og stilk, og man legger gjerne bladene slik at både overside og underside synes i det pressede materialet.

Det er viktig at plantepressa har nok trykk. Som regel består en plantepresse av to solide plater med en mekanisme til å presse plantematerialet sammen, men man kan også bruke stabler med bøker. Mekanismen kan være enkle remmer som strammes godt, eller noe mer avansert. Mellom platene legges plantene lagvis mellom absorberende materiale, for eksempel avispapir. Vitenskapelige herbarier har egne store ark til å legge plantene inn i, og absorberende tykkere materiale laget for formålet imellom.

Noen planter er lette å presse, og de pressede individene er enkle å artsbestemme. Andre mister blomstene kort tid etter plukking eller skaper utfordringer på andre måter. Hos noen arter holder fargene seg greit, mens andre kan endre seg mer i prosessen. Et eksempel er svarttopp. Denne planten er ikke svart i naturen, den har blålilla blomster og grønne blad. Men som presset ser blomstene svarte ut, og botanikeren som satte navn på svarttopp baserte seg på et presset eksemplar.

Et vitenskapelig herbarium er både et arbeidsredskap og en samling med planter. De vitenskapelige plantesamlingene brukes i forskning, særlig knyttet til biologisk mangfold og systematikk. Forskere undersøker gjerne materiale i flere herbarier, enten ved å besøke ulike samlinger, eller ved å få materiale tilsendt.

Det kan være mange esker med planter av samme art i et stort herbarium. Eksemplarene kan være samlet inn fra ulike deler av verden, og på ulike tidspunkter. Herbariemateriale kan undersøkes med morfometri, dette innebærer å foreta ulike målinger av plantene, for eksempel av kronblad, blad, frukt og andre detaljer. Ofte tas det mange ulike mål på mange individer, noe som gir et datamateriale som senere kan analyseres statistisk.

Dette kan brukes til å undersøke variasjonen i utseende hos en art, om denne variasjonen avhenger av geografi, eller til å avgjøre hvor man skal sette en grense mellom to arter. Det kan også brukes til å få oversikt over en arts utbredelse, og få indikasjoner på om den øker eller minker. Man kan også bruke herbarier som utgangspunkt for å finne lokaliteter der en art er funnet tidligere, og oppsøke dem.

I senere tiår har man også kunnet analysere DNA hos pressede planter, og materialet brukes slik i forskning på systematikk og evolusjonære slektskapsforhold. Herbarier brukes også i forskning i andre felt, for eksempel biogeografi, økologi og bevaringsbiologi.

I Norge finner vi store herbarier som brukes i naturvitenskapelig forskning i museer tilknyttet universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Der er det ansatt konservatorer som kontrollerer at plantene er plassert i riktig art, og ivaretar plantesamlingene på ulike måter.

Slike herbarier kan være svært store. Herbariet tilknyttet Universitetet i Bergen inneholder omtrent 780 000 herbarieark fra over 100 år med innsamling, og mesteparten av dette er planter. De største herbariene inneholder flere millioner ark med plantemateriale.

Herbariet ved Kew Gardens i London er et av de største i verden. Det ble grunnlagt for 170 år siden, men noe av materialet er enda eldre, det eldste er fra april 1696. Herbariet inneholder omtrent 7 millioner herbarieark, og samlingen øker med omtrent 25 000 nye belegg (innsamlede individer eller grupper av individer fra samme lokalitet) hvert år.

Verdens største herbarium finnes i National Museum of Natural History i Frankrike (Muséum national d’histoire naturelle). Samlingene her ble påbegynt for over 350 år siden, med forskning på medisinplanter på 1600-tallet.

Herbariemateriale kan også fortelle om kulturhistorie, for eksempel finnes det innsamlet materiale fra tidlige arktiske ekspedisjoner i muséenes samlinger i Norge.

Et alternativ til herbarium med pressede planter er fotoherbarium. Dette har andre bruksområder, og kvaliteten på fotografiene er avgjørende for om individene kan artsbestemmes. Et slikt herbarium kan ikke inngå i forskning på samme måte som et tradisjonelt herbarium, men er bedre med tanke på å verne truede arter. Det er heller ikke plasskrevende. Et stort fotoherbarium med nordiske planter er nettsiden Den virtuella floran.

I nyere tid er deler av eller hele plantesamlinger blitt digitalisert, noe som synliggjør innholdet og gjør deler av arbeidet med dem enklere. For eksempel blir det lettere for en forsker å få oversikt over hvilke herbarier som inneholder relevante innsamlede planter.

• botaniske museer
• konservering
• eksikkater

• Artsdatabanken: Karplanter i norsk rødliste for arter
• Naturhistoriska riksmuséet: Den virtuella floran
• Royal Botanic Gardens Kew: The herbarium
• National Museum of Natural History (Muséum national d’histoire naturelle)
• NTNU: Hvordan presse planter
• NTNU: Botaniske samlinger
• UiO: Karplanteherbariet
• UiB: Herbarium
• Carl von Linnés digitaliserte herbarium