UTM

For å unngå uakseptable projeksjonsfeil i kartet deles jordkloden i 60 soner, hver med sin tangeringsmeridian. Sonesystemet i UTM er basert på 3°, 9°, 15° og så videre for hver sjette grad øst for Greenwich. Hver sone er videre inndelt i 19 belter à 8 breddegrader med bokstavkoder fra 80° S til 72° N. Det nordligste beltet (X) strekker seg 12 breddegrader fra 72° N til 84° N. Norges fastland faller innenfor sonebeltene 32V, 33V, 32W, 33W, 34W, 35W og 36W. Som figuren viser, er sonebelte 32V for norsk bruk utvidet vestover til å dekke hele Vestlandet.

Koordinater i UTM-systemet angis med sonenummer og nord- og østkoordinat i meter. Origo er skjæringspunktet mellom ekvator og tangeringsmeridianen. Østverdien for tangeringsmeridianen er satt til 500 000 for å unngå negative østkoordinater. Et sted i sone 32, N 6643009 Ø 597292 (Stortingssalen) ligger altså 6 643 009 meter nord for ekvator og 97 292 meter øst for tangeringsmeridianen 9° øst.

UTM-koordinater brukes helst som posisjonsangivelse på kart i store og midlere målestokker. I den trykte kartserien Norge 1:50 000 er UTM lagt ut som et rutenett med én kilometer ruter med koordinatverdier i kartrammen. I elektroniske kart som norgeskart.no kan brukeren selv velge UTM-sone.

I forhold til Gauss-Krüger-projeksjonen er målestokken redusert med faktoren 0,9996 ved tangeringsmeridianen og vokser utover til den blir lik 1 cirka 180 kilometer fra tangeringsmeridianen. En slik tillempning sikrer at kartprojeksjonsfeilen ikke noe sted innenfor sonen blir større enn 40 centimeter for en avstand på én kilometer.

• kartprojeksjon
• Gauss-Krüger projeksjon
• kart