Eventyrspill er en dataspillsjanger som preges av utforskning, gåteløsning og historiefortelling. Spilleren styrer som regel en figur gjennom en interaktiv fortelling som kan være satt til alle slags miljøer, tidsperioder og fiktive universer.

Eventyrspill henter ofte narrativ inspirasjon fra andre kunstformer, som bøker og filmer. Tradisjonelt har eventyrspill fokusert mindre på ferdighetsspilling, som belønner taktisk tenkning og spillmekaniske ferdigheter, og mer på historier og karakterutvikling.

Eventyrspillene er blant de eldste dataspillsjangrene som eksisterer. De første av disse spillene var teksteventyr, og bestod utelukkende av tekst som beskrev opplevelsen for spilleren. Spilleren skrev selv kommandoer for å utføre handlinger i spillet. I 1976 ble Colossal Cave Adventure, også kjent som Adventure, skapt av programmereren William Crowther. Dette regnes som det første teksteventyret, og er også spillet som ga navn til eventyrsjangeren.

Colossal Cave Adventure ble etterfulgt av blant annet Adventureland, som i 1978 ble den første kommersielle utgivelsen av et eventyrspill. Tekstspillserien Zork ble først utviklet i 1977, og fikk sin første kommersielle utgave i form av Zork I: The Great Underground Empire i 1980, utviklet av Infocom. På grunn av tekniske begrensninger forble tekstspillene den dominerende formen for eventyrspill i flere år, fram til grafiske eventyrspill ble etablert i andre halvdel av 80-tallet.

Det første eventyrspillet med grafikk var Mystery House fra 1980. Det ble produsert av On-Line Systems, som senere byttet navn til Sierra On-Line. De første grafiske eventyrspillene brukte statiske illustrasjoner, noe som endret seg da Sierra utviklet King's Quest i 1984 med den mest avanserte grafikken man hadde sett til da.

I 1987 ble Maniac Mansion utviklet av LucasFilm Games, som senere byttet navn til LucasArts. Spillutvikleren Ron Gilbert skapte i den forbindelse SCUMM-systemet (Script Creation Utility for Maniac Mansion), som kom til å bli definerende for de kommende suksessene til LucasArts. Maniac Mansion brukte en pek-og-klikk-mekanikk, som vil si at spilleren samhandlet med spillet nesten utelukkende ved å klikke med datamusen. Pek-og-klikk regnes i dag som en egen undersjanger for eventyrspillene. Slike spill kjennetegnes gjerne av kreative historier og intrikate gåter som må løses for å komme videre i spillet.

Maniac Mansion blir i dag sett på som en klassiker, og LucasArts' videre produksjon sent på 80-tallet og videre gjennom 90-tallet bidro sterkt til det som i dag kalles eventyrspillenes gullalder. Spill som The Secret of Monkey Island, Day of The Tentacle og Grim Fandango er noen av de mange spillene LucasArts utviklet i denne perioden som i dag huskes som noen av de viktigste spillene i eventyrsjangerens historie.

Med introduksjonen av CD-formatet på begynnelsen av 90-tallet, begynte man å få plass til mer innhold i spillene sine. Eventyrspill som Night Trap fra 1992 og The 7th Guest fra 1993 ble i den forbindelse utviklet med bruk av filmer med ekte video. Dette ble imidlertid ingen vedvarende trend.

Myst, utviklet av Cyan i 1993, var et annet spill som tok nytte av den nye lagringskapasiteten til CD-formatet. Spillet var unikt for sin tid, og lot spilleren utforske en stor øy i førstepersons synsvinkel. Myst nøt stor suksess, og inspirerte mange andre eventyrspill.

I andre halvdel av 90-tallet begynte skytespill som Half-Life og Doom å ta over mye av populariteten til eventyrspillene. Innen begynnelsen av 00-tallet hadde LucasArts gått bort fra sjangeren, mens Sierra opplevde store økonomiske problemer. Etter dette gikk produksjonen av eventyrspill kraftig ned, til tross for at flere av eventyrspillene fra denne tiden fortsatt fikk gode tilbakemeldinger fra kritikere og spillere. Dette gjaldt blant annet det norske eventyrspillet Den Lengste Reisen (eng. The Longest Journey), utviklet av spillselskapet Funcom med spilldesigner Ragnar Tørnquist i spissen.

Etter at eventyrspillenes gullalder tok slutt i andre halvdel av 90-tallet, begynte enkelte spillutviklere å eksperimentere med eventyrsjangerens konvensjoner. Med Fahrenheit fra 2005 blandet utvikleren Quantic Dream skyting, slåssing og filmatiske sekvenser med mange eventyrspillelementer, noe som resulterte i et spill som kan minne om en interaktiv film. Fahrenheit brukte tredimensjonal grafikk, som stadig ble mer vanlig i sjangeren. Dette gjelder blant annet også for Penumbra-serien, som var en rekke eventyrspill med fokus på skrekk, og som har vært en viktig innflytelse på senere skrekkspill.

Telltale Games ble lenge regnet som en av de fremst eventyrspillutviklerne i nyere tid, og oppnådde først suksess med sin Sam & Max-serie. Disse spillene ble utgitt i et episodebasert format, som i ettertid har blitt en vanlig måte å gi ut eventyrspill. Telltale Games har laget flere suksessfulle serier, ofte basert på etablerte varemerker. Særlig The Walking Dead fra 2012 har blitt en svært populær utgivelse.

Telltale-spillene markeres av at de reduserer fokuset på gåteløsning sammenlignet med de gamle pek-og-klikk-spillene. I stedet legges det langt mer vekt på historiefortelling og betydningen av at spilleren tar moralske valg som vil påvirke hvordan historien i spillet forløper seg. Telltale Games ble imidlertid slått konkurs i 2018, men designfilosofien deres lever videre i spill som Life is Strange.

Action-eventyrspill er en undersjanger som har eksistert lenge, men som har opplevd enorm suksess særlig i nyere tid. Eksempler på dette er spillserier som Uncharted og Assassin's Creed. Slike spill henter gjerne utforskning og gåteløsning fra eventyrspillene, og blander slike elementer inn i en ellers actionfylt opplevelse.

Selv om eventyrsjangeren har opplevd mange nyvinninger de senere årene, er det fortsatt mange moderne spill som holder seg til eldre konvensjoner. Dette gjelder for eksempel spill som Machinarium og The Whispered World, som begge har bevart pek-og-klikk-tradisjonene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.