bindingsverk

Bindingsverk. En gate i gamlebyen i München. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Tradisjonelt bindingsverk med 4 "x4" stendere og 4 "x5" topp- og bunnsvillerD = døråpningV = vindusåpning

Bindingsverk
Av .

Artikkelstart

Bindingsverk er en fellesbetegnelse på ulike typer veggkonstruksjoner eller tredimensjonale konstruksjonssystemer. Alle har rammeverk med likeverdige vertikale bærere, stendere (stenderverk), som ikke trenger hjelpebærere for veggkledningen. Stenderne er sammenbundet med sviller, raftstokk, spikerslag, losholter og skråbånd, i ulike utførelser, og kan også være utfylt med skunker mellom svillene. Sammenbindingen kalles også avbinding, derav navnet bindingsverk. Bindingsverk regnes vanligvis som en type trehuskonstruksjon, men i moderne byggeri, for eksempel kontor- og industribygg brukes det også bindingsverk av lette, perforerte stålprofiler.

Faktaboks

Også kjent som

stenderverk

Historisk utvikling

Rester etter bindingsverkshus fra romertiden er funnet ved Goldberg nær Nördlingen, og i nærheten av Köln i 1856. I Norge finnes et tidlig tilfelle uten utmuring i Søgne gamle kirke fra ca. 1640.

Den første kjente type bindingsverk i Norge var utmurt bindingsverk (fra 1500-tallet), hvor mellomrommene i stenderverket var utfylt med mur, vanligvis teglsteinsmur eller klinet leire. Fra middelalderen av ble bindingsverk den alminnelige byggeskikk over store deler av Mellom-Europa, ofte i kompliserte utgaver med sikte på den rent dekorative virkning, ikke bare konstruktivt. I Norge fikk det utmurte bindingsverk praktisk talt bare innpass i Oslo som en modifikasjon av Christian 4s krav om ildsikker bebyggelse, mens den for eksempel i Danmark og Tyskland preger mange av landets miljøer.

Men denne veggkonstruksjonen ga dårlig varmeisolasjon. Utover landet ble det etter hvert vanlig med tosidig panelt bindingsverk, hvor mellomrommene i stenderverket sto som hulrom i veggkonstruksjonen og bidro til varmeisolasjonen. En variant var utfylling av mellomrommene mellom stenderne med stående veggplank; dette var en tidlig utgave av reisverk, som så ble utviklet som egen veggtype, og som bindingsverk i upresis dagligtale ofte forveksles med. I bygningsloven av 1924 ble tosidig panelt bindingsverk godkjent i sin alminnelighet; vanligvis utført med 4”x4” stendere med 1 m stenderavstand og 4 lag panel og 4 lag papp, 2 lag på hver side. Denne konstruksjonen erstattet etter hvert plankelaft og reisverk.

En ny type bindingsverk, først kalt amerikansk bindingsverk eller balloon-frame, så lett bindingsverk, med 2”x4” stendere med 60 cm senteravstand, ble tillatt i Norge fra 1941, og er – i videreutviklet form med varmeisolasjon av mineralull – blitt den vanlige typen bindingsverk i dag. Denne veggtypen vant innpass i norsk byggevirksomhet etter at ingeniør Olav Selvaag i 1948 oppførte et prøvehus på Ekeberg i Oslo og senere gjennom utbyggingen av boligfeltene Bestum og Veitvet i Oslo. Ekeberghuset ble bygget som et provisorium, men står fortsatt i dag (2021) og må regnes som det første moderne trehuset i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Halvor Vreim: Søgne gamle kirke, Fortidsminneforeningens årbok 1958 ss. 15–32,
  • Roar Hauglid: Norske stavkirker. Bygningshistorisk bakgrunn og utvikling, Oslo 1976, ss. 11, 23–24.
  • Peder Nielsen: Vegger av bindingsverk, i: J. Holmgren, 0. Landmark, A. Vesterlid (red.): Husbygging, III, Oslo 1954, ss. 49–57, 64–74.
  • i samme verks bind IV, Oslo 1956, står: A. Markestad: Bindingsverk av stål, ss. 91–93.
  • Tore Drange, Hans Olaf Aanensen og Jon Brænne: Gamle trehus. Historikk, reparasjon og vedlikehold, Oslo 1992 ss. 120–25;
  • Jon Bojer Godal, Steinar Moldal: Beresystem i eldre norske hus, Oslo 1994 ss. 47 ff.,
  • Lars Roede: Grindbygg og bindingsverk, i: Helge Schjelderup og Ola Storsletten (red.): Grindbygde hus i Vest-Norge, Oslo 1999 ss. 113– 21;
  • Helge Schjelderup: Bindingsverk i sjøhus på Sørvestlandet, samme publikasjon ss. 122–25.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg