Byggeskikk, begrep som benyttes i diskusjoner om arkitekturens regionale forankring. Begrepet stammer fra Eilert Sundts artikkelsamling Om Bygningsskikken paa Landet i Norge (1861/62), og ble introdusert som en reaksjon på utbredelsen av ferdighus i 1970-årene. Byggeskikkbegrepet er ikke entydig definert. Dels brukes det rent beskrivende om det som faktisk bygges til enhver tid, uten å si noe om kvaliteten på bebyggelsen. Ordet brukes også om en forbilledlig måte å bygge på, som et sett egenartede mønstre «som er vokst frem av natur og klima, befolkningens behov, skikker og tradisjoner» (Nye Bonytt). I denne siste betydningen tolkes byggeskikk nærmest synonymt med den folkelige, ikke-akademiske byggetradisjon, og i den grad denne stilles opp som mal for ny bebyggelse, blir byggeskikkbegrepet en sterkt konserverende faktor.

Statens Byggeskikkutvalg har valgt å bruke betegnelsen «god byggeskikk» synonymt med god bygningskultur, og begrepet byggeskikk omfatter alle bygde omgivelser; enkelthus, rommene mellom husene, bebyggelsens forhold til terreng og landskap, utforming av tettsteder, broer og bensinstasjoner, parker og parkeringsplasser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.