fart - kjemi

Fart innen kjemi kalles gjerne reaksjonsfart eller reaksjonshastighet, og er et mål på hvor raskt kjemiske stoffer reagerer med. Noen reaksjoner, som korrosjon, kan ta måneder og år, andre reaksjoner, som en eksplosjon, skjer i løpet av brøkdelen av et sekund.

Faktaboks

Også kjent som
reaksjonsfart, reaksjonshastighet

Studier av farten til en reaksjon kalles reaksjonskinetikk og er en del av fysikalsk kjemi.

Tidligere studerte man kjemiske reaksjoner som foregår i løsning. Etter hvert har man fått metoder som gjør at man kan studere hvordan molekyler reagerer i en gass. Metodene er enten spektroskopi eller massespektrometri.

Reaksjonsmekanisme

Farten av en reaksjon som foregår i løsning kan måles ved å bestemme hvordan konsentrasjonen av de forskjellige stoffene i løsningen endres med tiden. De stoffene man starter med kalles utgangsstoffer, og de stoffene som dannes og som er igjen når reaksjonen er slutt, kalles produkter. Underveis kan det også dannes andre stoffer som kalles mellomprodukter (intermediære).

Målet for slike undersøkelser er å sette opp en reaksjonsmekanisme, det vil si en modell som beskriver hvordan utgangsstoffene reagerer og gir mellomprodukter som reagerer videre og gir produktene. Etter hvert som mer følsomme og nøyaktige målemetoder har blitt utviklet, har reaksjonsmekanismen for en gitt reaksjon blitt mer kompleks, da nye mellomprodukter har blitt tatt opp.

Oscillerende reaksjon

En reaksjon som synes å oscillere (svinge) er en reaksjonstype som ofte brukes som demonstrasjon i populærforelesninger i kjemi. Den første ble oppdaget allerede i 1920-årene, men først en reaksjon oppdaget av russeren Boris Belousov (1893–1970) i 1950-årene fikk oppmerksomhet. Anatol Zhabotinsky (1938–2008) satte opp en reaksjonsmekanisme for reaksjonen noen år senere, og reaksjonen fikk derfor navnet Belousov-Zhabotinsky-reaksjonen (BZ-reaksjonen).

Denne og lignende reaksjoner er redoksreaksjoner hvor en eller flere mellomprodukter opptrer. Konsentrasjonen av utgangsstoffene avtar jevnt med tiden, og konsentrasjonen av produktene øker jevnt. Konsentrasjonen av noen av mellomproduktene øker og synker (oscillerer) derimot. Reaksjonen foregår slik at konsentrasjonsvariajonene i mellomproduktene blir synlig ved at fargen på løsningen skifter.

Belousov blandet kaliumbromat, cerium(IV)sulfat og en organisk syre som malonsyre, og så at fargen på løsningen svingte. I reaksjonen er oksidasjonen og bromineringen av den organiske syren katalysert av metallionene.

Briggs-Rauscherreaksjonen er en annen oscillerende reaksjon som har vært mye studert. En annen reaksjon kalles jodklokkereaksjonen.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg