Bender er en by i republikken Moldova, på vestbredden av Dnestr, rundt 50 km sørøst for Moldovas hovedstad Chişinău og 12 km vest for Tiraspol, hovedstaden i Transnistria. Bender ligger 33 meter over havet og har 98 700 innbyggere (2014).

Byen er i dag en del av den pro-russiske utbryterrepublikken Transnistria (Pridnestrovie) og er dermed ikke under kontroll av de moldovske sentralmyndighetene.

Bender er en industriby med vekt på elektroteknisk industri, tekstil- og næringsmiddelindustri. Den største etniske gruppen er russere (47,2 prosent), deretter (rumenskspråklige) moldovere (26,3 prosent) og ukrainere (19,0 prosent), ifølge den siste folketellingen (2004). Byen har trolleybussforbindelse med Tiraspol på bro over Dnestr.

Bender het opprinnelig Tighina og er første gang nevnt i 1408 som et tollsted på grensen av fyrstedømmet Moldova. Under moldovsk styre utviklet Tighina seg på 1400-tallet til en befestet by. Den ble i 1538 erobret av de tyrkiske osmanene under sultan Suleyman 1, som bygde ut festningen. Osmanene gav samtidig byen et nytt navn, Bender. Da Russland i 1812 etter en av de russisk-tyrkiske krigene la under seg den østlige halvdelen av Moldova og kalte sin nye provins Bessarabia, inngikk Bender i denne, da med den russiske navneformen Bendery. Med foreningen av Bessarabia og Romania i 1918 ble Bender/Tighina rumensk, Tighina er det foretrukne rumenske navnet.

Under andre verdenskrig kom byen i 1940 under sovjetisk kontroll i den nyopprettede moldovske sovjetrepublikken, fra 1941 til 1944 var den på ny under rumensk styre, og fra 1944 til 1991 igjen under sovjetisk styre. Kort tid etter at republikken Moldova ble uavhengig i 1991 som en del av Sovjetunionens oppløsning, erklærte områdene øst for Dnestr sin uavhengighet i forhold til republikken Moldova. I denne russisk-dominerte utbryterrepublikken inngikk også Bender, selv om byen ligger på vestbredden av Dnestr. I 1992 brøt det ut åpen krig mellom sentralregjeringen i Chişinău og utbryterne, som hadde støtte fra den tidligere sovjetiske 14. armé og frivillige fra Russland. Noen av de hardeste kampene fant sted i Bender, der regjeringsstyrkene måtte gi tapt for utbryterne.

Bender har en særlig plass i nordisk historie. Det var her Karl 12 søkte beskyttelse innenfor Det osmanske rikets grenser med restene av sine styrker etter det katastrofale nederlaget mot Russland ved Poltava i 1709. Gjennom en fire år lang periode ble Sverige og det svenske Østersjøveldet regjert fra Bender. Fra 1709 til 1711 var den svenske leiren ved siden av festningen Bender, fra 1711 til 1713 i den nærliggende landsbyen Varniţa (Varnitsa). 1. februar 1713 ble kongens hovedkvarter stormet av sultanens styrker, en hendelse som ble kjent som «kalabaliken i Bender». Kongen selv ble såret og tatt til fange under angrepet. Han ble deretter forflyttet til slottet Timurtash nær byen Edirne (Adrianopel), hvor han tilbrakte ett år før han vendte hjem til Sverige i 1714.

Selv om Varniţa ligger bare fire kilometer fra Bender og kan regnes som en forstad, inngår ikke landsbyen i utbryterrepublikken Transnistria, men er under kontroll av sentralregjeringen i Chişinău. I Varniţa er befolkningssammensetningen annerledes enn i Bender. Moldoverne er i flertall med 80,3 prosent. Både i mellomkrigstiden og etter at Moldova ble uavhengig i 1991, har det vært en viss lokal oppmerkomhet om Karl 12s opphold i Bender og særlig oppholdet i Varniţa.

I 1926, da hele området var en del av Romania, ble det satt opp et minnesmerke om Karl 12 i Varniţa. Det overlevde den sovjetiske perioden og står der fortsatt. I 1992 ble det i Varniţa opprettet et lite museum til minne om Karl 12s opphold, museet er organisert som en filial av Moldovas nasjonale historiemuseum i Chişinău.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.