Faktaboks

Igor Dodon
Født
18. februar 1975, Sadova, Călăraşi-fylket
Igor Dodon
Igor Dodon - Moldovas president 2016-2020.
Av .
Lisens: CC BY 4.0

Igor Dodon er en moldovsk politiker som var Moldovas president fra 23. desember 2016 til 24. desember 2020.

Bakgrunn

Dodon er utdannet som økonom fra Landbruksuniversitetet i Moldova med videreutdanning innen ledelsesfag og jus. Han har en doktorgrad i økonomiske fag fra 2002. Fra 1997 til 2005 hadde Dodon ulike stillinger i børsinstitusjoner i Moldova, og samtidig underviste han i økonomiske fag på universitetsnivå.

Politisk karriere

I 2005 ble Dodon visestatsråd for handel og økonomi. Han var medlem av Kommunistpartiet, som da var landets største parti. Fra 2006 til 2009 var han statsråd for handel og økonomi, fra 2008 også visestatsminister i Zinaida Greceanîis regjering. Ved valgene i 2009 og 2010 ble han valgt inn i parlamentet på Kommunistpartiets liste. Sommeren 2011 tapte han knepent kampen mot den liberale Dorin Chirtoacă om å bli borgermester i Chișinău.

I november 2011 forlot Dodon Kommunistpartiet sammen med flere andre ledende politikere, blant andre Zinaida Greceanîi, og sluttet seg til det beskjedne Sosialistpartiet, der han måneden etter ble valgt til partileder. Ved parlamentsvalget i november 2014 var Dodon den store overraskelsen. Hans nye parti ble da valgets største med 21 prosent av stemmene.

Han var en av kandidatene i presidentvalget 30. oktober 2016 og ledet på meningsmålingene før valget. Han fikk 48,0 prosent av stemmene og gikk dermed videre til andre valgomgang 13. november, der han møtte Maia Sandu fra det vestorienterte Handlings- og solidaritetspartiet (PAS). Denne gangen fikk han 52,4 prosent av stemmene og vant dermed presidentvalget. Han ble innsatt i stillingen 23. desember 2016. Da han i november 2020 forsøkte å bli gjenvalgt, tapte han imidlertid for Maia Sandu, som også stilte opp på nytt. Dodon fikk da 42,3 prosent av stemmene.

Som president var han formelt sett partiløs, men etter valgnederlaget i 2020 ble han igjen partileder for sosialistene. Sommeren 2021 ble han valgt inn i parlamentet. I oktober gav han beskjed om at han ville trekke seg fra vervet og i stedet konsentrere seg om å utvikle de økonomiske forbindelsene mellom Moldova og Russland. Han varslet også sin snarlige avgang som leder av Sosialistpartiet. På partiets 17. kongress i desember 2021 gikk han av, samtidig som stillingen som partileder («president») ble opphevet og en kollektiv ledelse innført. Dodon ble samtidig valgt som ærespresident.

Politikk

Igor Dodon har markert seg som en russiskvennlig politiker som ønsker at Moldova skal slutte seg til tollunionen med Russland, Belarus og Kasakhstan i stedet for å søke nærmere tilknytning til EU. Som president besøkte han Russland mange ganger. Han tilstreber også et nærmere forhold til Tyrkia, som han kaller en strategisk partner. Dodon har gått inn for en føderalisering av Moldova og foreslått at Moldovas flagg, som likner sterkt på det rumenske, byttes ut med et nytt.

Dodon har ønsket at presidentens konstitusjonelle makt skal styrkes. I oktober 2017 argumenterte han i en tale for at den eneste redningen for landet ville være overgang til en presidentrepublikk. Han var flere ganger i åpen konflikt med den mer vestorienterte regjeringen og parlamentsflertallet.

To ganger i 2017 nektet han å godkjenne endringer i regjeringens personsammensetning. Den første gangen gjaldt det stillingen som forsvarsminister, den andre gangen gjaldt det flere statsrådsposter, deriblant utenriksministeren, justisministeren og helse- og sosialministeren. Ved begge anledninger avgjorde landets konstitusjonsdomstol at presidenten ikke hadde oppfylt sine plikter etter grunnloven, siden han bare én gang kan nekte å utnevne en statsråd foreslått av statsministeren. Domstolen gav derfor en midlertidig fullmakt til statsministeren eller presidenten i nasjonalforsamlingen til å utnevne de statsrådene som presidenten nektet å utnevne.

Anklager om maktmisbruk

Etter at Dodon gikk av som president, ble han etter flere politirazziaer i 2022 av påtalemyndigheten anklaget for maktmisbruk i form av passiv korrupsjon i 2019, mens han var president. Det dreide seg blant annet om medvirkning til ulovlig partifinansiering gjennom bestikkelser fra oligarken Vlad Plahotniuc, tidligere leder av Det demokratiske partiet og fra 2019 på flukt i utlandet. Saken omtales ofte som «den svarte posen», etter at videoklipp som skal vise hvordan Plahotniuc overrekker Dodon en pose med penger, ble offentliggjort. Dodon har benektet alle påstander og mener seg politisk forfulgt. I mai 2022 bestemte en domstol at han skulle settes i husarrest mens saken ble etterforsket videre. I november 2022 ble han løslatt mot påtalemyndighetens vilje, men fikk forbud mot å forlate landet for en bestemt periode.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg