Thomas Tellefsen, avbildet i et foto tatt cirka 1860 i Paris.

Verket er falt i det fri. fri

Thomas Tellefsen, en av Norges fremste klavervirtuoser, i sin tid Norges mest internasjonalt berømte musiker ved siden av Ole Bull. Tellefsen var elev av Frédéric Chopin og betraktes som en av hans aller viktigste arvtagere og fortolkere i samtiden, og var den første som utga Chopins samlede verker. Han var en etterspurt pedagog og viktig norsk komponist. Han komponerte den første norske konsert for klaver og orkester, og var blant de første til å benytte folkemusikkelementer i sine verker.

Tellefsens betydning ligger i at han som pianist var blant sin tids aller fremste tolkere av Chopins musikk. I fransk musikkliv var han en viktig formidler av eldre musikk. Dette til tross ble han snart glemt, selv om han har vært i sentrum for en voksende interesse de siste årene.

Tellefsen vokste opp i et meget musikalsk hjem i Trondheim, en by med rik musikalsk virksomhet i begynnelsen av 1800-tallet. Han viste tidlig et meget godt gehør og uvanlig musikalsk hukommelse. Moren, Anne Cathrine Stibolt (1785–1860), var pianist, sanger, spilte harpe og gitar og en etterspurt musikklærerinne. Faren, J.C. Tellefsen (1774–1857), var bibliotekar i vitenskapsselskapet, organist i domkirken, sanglærer ved Katedralskolen og en dyktig orgelbygger.

Tellefsen ble konfirmert i 1839 og begynte sine studier kort tid etter hos Ole Andreas Lindeman (1769–1857). I løpet av ganske kort tid hadde han øvet inn et krevende program som han ga konsert med 21. januar 1842, blant annet sin egen «Concert over norske nationale Themaer med Quintette-akkompagnement» (dessverre tapt), et verk som innvarsler nasjonalromantikken. Som kronen på verket spilte han også Chopins e-moll klaverkonsert.

Tellefsen dro snart til Paris, på den tiden Europas musikalske hovedstad. Han hadde først pianisten Charlotte Thygeson (1811–72) som lærer, og studerte deretter teori under Matthäus Nagiller (1815–74). Etter å ha blitt introdusert for Chopin av den norske konsulen Jens Thiis (1809–87), ble Tellefsen hans elev i desember 1844. Tellefsen spilte under Chopin fram til mai 1847, og de opprettholdt kontakt og vennskap også etter dette.

Chopin og Tellefsen reiste sammen til London etter februarrevolusjonen i 1848 der de begge livnærte seg ved konserter og undervisning. Chopin ba i denne perioden Tellefsen om å utarbeide en klaverskole etter sin metode, uten at Tellefsen fikk mulighet til å realisere dette.

Da Chopin døde i 1849, overtok Tellefsen en mengde av hans elever, og ble dermed en meget ettertraktet pedagog. Mange aspekter ved Chopins stil kunne ifølge samtidige kritikere kjennes igjen i Tellefsens framførelser.  

Tellefsens Paris-debut fant sted 28. april 1851 og fikk en overstrømmende mottakelse. Suksessen fulgte ham til London. I oktober var han tilbake i Paris og ga en konsert 31. mars 1852 i Salle Pleyel, med uroppførelse av sin egen klaverkonsert i g-moll. Kritikkene tyder på at Tellefsen nå var i ferd med å vinne seg et stort navn i verdensbyen.

Konsertvirksomheten fortsatte, likeså besøkene i Norge. I løpet av årene 1843 til 1864 besøkte han Norge ti ganger og ga bejublede konserter også i hjemlandet. Det som kan kalles toppen av Tellefsens karriere ble nådd i 1855 – da han ble utnevnt til medlem av Musikaliska Akademien, og mottatt i audiens hos kronprinsesse Louise. 

I begynnelsen av mai 1857 la Tellefsen ut på sin syvende norgestur. Han var nå forlovet med Severine Bye, som studerte sang med François Delsarte (1811-71) og Pierre-François Wartel (1806–82). De forlovede giftet seg 8. mai 1858 i den norsk-svenske legasjonen i Paris. Året etter, 19. februar, ble datteren Jeanne født.

I løpet av årene 1851–1860 finnes det opplysninger om i alt 55 konserter som Tellefsen holdt. Av disse kjenner man detaljer om 32 av i alt 157 verker han skal ha framført. Av programmene fremgår det at han ikke i første rekke betraktet seg som pianist. Det var komponist han fremfor alt ønsket å være, for av de 157 verkene nevnt ovenfor, er 88 verker hans egne.  

Fra rundt 1860 får vi vite mindre og mindre om Tellefsen. Man vet at han konsentrerte seg om undervisning og komponering, mens konsertvirksomheten var avtagende. I den skandinaviske kolonien i Paris ble han betraktet som den selvskrevne lederen og norske kunstnere som besøkte Paris besøkte som regel også Tellefsen. I juni 1867 fikk han også besøk av prins Oscar (senere Oscar 2.).

Tellefsen ble utnevnt til ridder av St. Olavs-ordenen 10. oktober 1867 og til ridder av den belgiske Leopoldsordenen samme år.

Ved utbruddet av den tysk-franske krigen i 1870 måtte Tellefsen med familie forlate Paris og slå seg ned i London i tre år. I 1873 bosatte de seg på nytt i Paris. Forholdet mellom Tellefsen og Severine Bye gikk inn i en krise som endte med skilsmisse. Separasjonen fant sted 8. april 1874. Samme måned fikk Tellefsen en lammelse i størstedelen av kroppen og ble lenket til sengen i tre måneder. Han ble litt bedre om sommeren, men fikk et tilbakefall i september og døde om kvelden 6. oktober 1874.

Tellefsen ligger begravet på Cimetière d’Auteuil i Paris.

Tellefsens to klaverkonserter, g-moll opus 8 og f-moll opus 15, er de første norske klaverkonserter og blir dermed enestående i norsk musikkhistorie. Begge konsertene er tresatsige. Begge konsertene står tonalt og tematisk klart ut fra hverandre. Satsenes tonearter i opus 8 er g-moll, Ess-dur, g-moll, i opus 15 f-moll, E-dur, f-moll. E-dur er her påfallende i forhold til f-moll og viser et typisk romantisk trekk. Begge konsertene viser at klaveret er hovedinstrumentet, og Tellefsen er her på linje med de fleste av virtuostidens komponister.

Med tanke på at Tellefsen tilhører en periode i norsk musikk som er blottet for kammermusikk, har han en betydelig produksjon av slike verk; i alt sju kammermusikkverker. Allikevel er han ikke stilistisk banebrytende her – verkene synes å mangle vekst og dybde.

Tellefsen komponerte i alt 16 masurkaer, og dette tilhører det beste i hans produksjon, med klare og pregnante ideer i konsis og knapp utforming. At Chopin er forbildet er tydelig, men noen viser likevel et eget originalt grep. Særlig gjelder dette der han lar seg inspirere av norske motiver. De seks valsene har ikke samme originalitet som masurkaene. De to etydene, opus 25 og 43, inneholder nokså prosaiske vendinger, men viser at Tellefsens klaverteknikk var meget høyt oppdrevet. En rekke mindre karakterstykker kan på sin side karakteriseres som naiv og sentimental salongmusikk.

Av Tellefsens orkestermusikk finnes flere som foreligger i bruddstykker. Bare ett verk, en ouverture i D-dur fra 1853, er fullført. Instrumentasjonen viser en treffsikkerhet for hva som klinger godt, han unngår en overdimensjonert orkestersats, klangbildet er klart og velproporsjonert. 

Tonematerialet i Tellefsens melodikk befinner seg innenfor den vanlige dur- og moll-skalaen med kromatiske utvidelser som har bakgrunn i romantikkens fargeleggingsbehov. Harmonikken viser Tellefsen som typisk romantiker. Han anvender ofte sammensatt tredelt form, men med gjennomført regelmessighet og symmetri, nærmest litt statisk. Han har også anvendt rondo-prinsippet, men svært regelmessig og tradisjonelt.

Åtte av Tellefsens verker er i sonatesatsform, men den romantiske tendensen til å la sonate-syklusen smelte sammen til en større enhet, finner man ikke hos Tellefsen. Sonatesatsene virker skjematisk behandlet. I gjennomføringsdelen er mangelen på tematisk bearbeidelse meget følbar.

 I 1845 kom Tellefsens masurkaer opus 1, fire stykker med nasjonale norske vendinger, bare 20 år etter det første norske verk med nasjonale musikalske trekk (Thranes Fjeldeventyret fra 1825). Nasjonale elementer finnes også i opus 3, i klaverkonserten opus 8, i opus 9, 14, 19, 24, 26 og opus 40. Mest påfallende er halling- og springarlignende vendinger, kvintbass som orgelpunkt og det «griegske ledemotivet». De nasjonale trekkene dominerer ikke – i de større verkene som opus 8 og 19 handler det mer om musikalsk krydder. Nasjonale innslag må likevel sies å finnes jevnt fordelt i hele komposisjonsperioden. 

  • Op. 1, Quatre Mazurkas (No. 1 in A major, No. 2 in A minor, No. 3 in E minor, No. 4 in A major)
  • Op. 2  Nocturne
  • Op. 3  Quatre Mazurkas
  • Op. 4  Ave Maria
  • Op. 5  Valses brillantes (I Première, II Deuxième, III Troisième).
  • Op. 6  Tarantella
  • Op. 7  Elegie
  • Op. 8  Concerto pour Piano avec Orchestre
  • Op. 9  Huldredandsen
  • Op. 10  Adagio et Rondo
  • Op. 11  2e Nocturne
  • Op. 12  Thème original et Fantaisie
  • Op. 13  Sonate (I Allegro, II Adagio, III Vivace)
  • Op. 14 6 Mazurkas (No. 1 in D minor, No. 2 in G major, No. 3 in F minor, No. 4 in F major, No. 5 in D major, No. 6 in C minor)
  • Op. 15  2e Concerto pour Piano avec Orchestre
  • Op. 16, Feuillets d'Album (I Allegro moderato, II Lento, III Marche funèbre)
  • Op. 17  3e Nocturne
  • Op. 18  Grande Polonaise
  • Op. 19  Sonate for piano og fiolin (I Allegro moderato, II Adagio con molto espressione, III Scherzo. Presto, IV Finale. Allegro vivace)
  • Op. 20, Allegretto
  • Op. 21, Sonate pour Piano et Violoncelle (I Allegro, II Allegretto, III Finale. Allegro)
  • Op. 22  Toccata
  • Op. 23  La petite mendiante
  • Op. 24  Grande Mazurka
  • Op. 25 Grande Etude
  • Op. 26  Bruraslaatten
  • Op. 27  Valse
  • Op. 28  Ballade
  • Op. 29  Marche triomphale
  • Op. 30  5e Grande Valse. 6e Grande Valse, No. 1 in F major, No. 2 in F minor
  • Op. 31  Trio pour Piano, Violon et Violoncelle (I Allegro maestoso, II Scherzo. Moderato, III Adagio, IV Finale. Allegro)
  • Op. 32 No. 1 Berceuse pour Piano et Violon (ou Violoncelle), No. 2 Joyeux Refrain, No. 3 Dans la Vallée, Idylle
  • Op. 33  Mazurka (Polsk dans)
  • Op. 34  Au travers d'un Songe
  • Op. 35  Air de Ballet pour Violoncelle
  • Op. 36  Capriccio appasionato
  • Op. 37  Sonate pour piano et violon
  • Op. 38  Impromptu pour piano
  • Op. 39  4eme Nocturne
  • Op. 40  Walhallafesten
  • Op. 41  Sonate pur deux Pianos
  • Op. 42  Melodies écossaises arr. pour Piano
  • Op. 43  Exercice en sixtes
  • Op. 44  Pavane de la Reine Elisabeth 
    • Thomas D. A. Tellefsen: Chamber Works: Sonate for fiolin og piano op. 21. Sonate for cello og piano op. 19. Trio for fiolin, cello og piano op. 36. Simax – Nordic Edition PSC 1226.
    • Thomas D. A. Tellefsen: The complete works for piano solo. Einar Steen-Nøkleberg. Simax PSC 1239.
    • Thomas D. A. Tellefsen: Klaverkonserter. Einar Steen Nøkleberg, Trondheim Symfoniorkester, dir. Terje Mikkelsen. Simax ; PSC 1232
    • Thomas D. A. Tellefsen: Complete piano works. Jørgen Larsen, piano. 
    • Tellefsens samtlige klaververker finnes utgitt på Acte Préalable, innspilt av pianisten Malgorzata Jaworska.
  • Benestad, Finn m.fl., red.: Norges musikkhistorie, bind 2, 2000, isbn 82-03-22402-4, Finn boken
  • Dalaker, Ingrid Loe (2005): Thomas Tellefsen i norsk og fransk musikkultur (eng. Thomas Tellefsen in Norwegian and French music culture
  • Huldt-Nystrøm, Hampus: Thomas Dyke Acland Tellefsen. Norsk musikkgranskning. Årbok 1956–58, s. 80–198.
  • Thomas Tellefsens familiebreve, 1923, Finn boken
  • Artikkel om Thomas Tellefsen i Norsk biografisk leksikon

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.