Allerede under Habsburg-monarkiet før 1918 hadde Østerrike et høyt utviklet skolesystem. I 1869 ble det innført åtte års skoleplikt for barn fra 6 til 14 år. Etter 1918 gikk skolen inn i en reformperiode under ledelse av pedagogen og politikeren Otto Glöckel (1874–1935). Han motarbeidet den autoritære skolen og var talsmann for aktivitetspedagogikken. Hans mål var å gjøre åtteårsskolen til en enhetsskole (Gesamtschule) for alle barn. Reformene stanset imidlertid opp i 1934 og ble ikke gjenopptatt før etter 1945.

Skolen er obligatorisk og gratis for alle barn i alderen 6 til 15 år. Alle barn går fire år i barneskolen (Volksschule). Etter denne kan de velge mellom to skoletyper: enten den fireårige Hauptschule, som kan etterfølges av flere ulike tekniske skoler og yrkesskoler, eller den åtteårige Allgemeinbildende höhere Schule, ofte kalt Gymnasium, delt i to fireårige trinn. Fullført høyere trinn av gymnaset fører frem til Reifeprüfung eller Matura, som gir studiekompetanse til høyskoler og universiteter. Både fra Hauptschule og gymnasets lavere trinn er det overgang til yrkesopplæring og lærlingordning. Den østerrikske yrkesopplæring har tradisjonelt et rikt tilbud av utdanning av varierende lengde, dels som lærling i arbeidslivet med én dag i skolen, dels som videre skolegang for ungdom med fagbrev.

Østerrike har 12 universiteter og 6 høyskoler for kunst og musikk. Universitetet i Wien (grunnlagt 1365) er det eldste universitet i de tysktalende land. De øvrige universiteter er grunnlagt på 1800- og 1900-tallet, bortsett fra universitetet i Graz (1585), Innsbruck (1669) og Salzburg (1622–1810, gjenopprettet 1962).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.