Økonomi og næringsliv i Østerrike

Støperihallen ved stålverket Voest-Alpine i Linz, Oberösterreich. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Østerrike, stål av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Østerrike er et av Europas fremste turistland, med gode muligheter for vintersport i Alpene.

av . Begrenset gjenbruk

Økonomisk aktivitet.

Østerrike (Økon. kart) av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Østerrike er et industriland, og en stor del av befolkningen arbeider i industri og serviceyrker. Turisme er en viktig næring, som bidrar sterkt til å minske underskuddet i handelsbalansen med utlandet. Landet har siden 1965 hatt sterk og jevn vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP): gjennomsnittlig 3,5 % per år i perioden 1965–85, 2,3 % årlig 1985–94 og 1,7 % årlig i perioden 1995–2004. Primærsektoren (jord- og skogbruk, fiske) bidrog i 2004 med 1,5 % av BNP og sysselsatte 4,3 % av yrkesbefolkningen. Sekundærsektoren (industri, bergverk) stod for henholdsvis 30,5 % og 23,4 %, og tjenesteytende næringer 68 % og 72,3 %.

Jordbruk

Av landarealet er nær 43 % jordbruksland. Det meste av dette (24 %) er natureng og beiteland, bare vel 18 % er fulldyrket. I lavlandet dyrkes mye hvete, sukkerbeter, mais, bygg og poteter; bygg kan dyrkes opp til 1500 moh. I Niederösterreich (Wachau) og Burgenland dyrkes mye frukt og vindruer, i alt ca. 50 000 ha er beplantet med vinstokker. Vinproduksjonen var fram til 2009 på ca. 2,5 mill. hl årlig, mest hvitvin, men rødvinandelen har økt sterkt, fra 1/5 i 1990 til 1/3 i 2004. I 2010 sank totaltproduksjonen av vin kraftig, og endte på kun 1,7 mill. hl. I dal- og fjellstrøkene dominerer husdyrhold; storfe- og svinehold er imidlertid vanlig overalt. Av åkervekster dominerer hvete, bygg, mais og sukkerbeter. Østerrike har en høy egenproduksjon av svært mange matvarer, og eksporterer både kjøtt og meierivarer. Økologisk jordbruk står sterkt; i 2004 ble ca. 10 % av gårdene drevet etter økologiske prinsipper.

Skogbruk

Med ca. 40 % av landet dekket av skog, er Østerrike det mest skogrike land i Mellom-Europa. 3/4 barskog, særlig gran. God skogpleie har ført til økende produksjon. Årlig avvirkning 1960–90: 10–13 mill. m3, i 2003 og 2004 16–17 mill. m3. Rundt halvdelen går til sagtømmer, resten til industritømmer og brensel. Landet har flere tusen sagbruks- og treforedlingsbedrifter. Nesten halvparten av trelasten eksporteres, i første rekke til Italia. Også cellulose og papir er betydelige eksportartikler.

Bergverk

Jernmalm har vært brutt i Østerrike siden keltisk tid; hoveddelen av malmen utvinnes ved Eisenerz i Steiermark, der det årlig brytes vel 2 mill. tonn. Brytingen av brunkull er i dag bagatellmessig, etter at produksjonen ved det siste store feltet (Köflach, nær Graz) ble innstilt i 2003. Store mengder magnesitt (1 mill. tonn) brytes i Hochfilzen (Tirol) og i Steiermark, mens Mühldorf (Niederösterreich) har blant verdens største forekomster av høyverdig grafitt. Dessuten finnes kobber, sink og tungsten; steinsalt brytes i Salzkammergut, mens Kärnten har kalisaltforekomster. Fra petroleumsfelt i Matzen nordøst for Wien produseres ca. 1 mill. tonn råolje per år (2004). Dette dekker 8 % av oljeforbruket i Østerrike. Gass kommer især fra Marchfeld øst for Wien, som forsyner landet med 20–25 % av det som trengs. Størstedelen av olje- og gassforbruket dekkes ved import; det går oljerør fra Trieste til Schwechat ved Wien og gassledninger fra Russland. 11 % av gassimporten kommer fra Norge.

Industri

Vel 1/5 av de yrkesaktive er sysselsatt i industrien, som spenner over et vidt produksjonsspekter. Tungindustri er sterkt utbygd rundt jernmalmleiene i Steiermark, med jern- og metallindustri og integrerte jern- og stålverk bl.a. i Judenburg, Donawitz og Kapfenberg. Det produseres årlig ca. 7 mill. tonn stål (2005); aluminium fremstilles i Arnoldstein (Kärnten). I Brixlegg (Tirol) er det store anlegg for gjenvinning av metaller. Graz har betydelig verkstedindustri med produksjon av industrimaskiner, mopeder og optiske instrumenter. Steyr, sør for Linz, er senter for produksjon av motorkjøretøyer og traktorer. Linz har stort jern- og stålverk, kjemisk industri (nitrogengjødsel), elektroteknisk og elektronisk industri. Tekstil- og bekledningsindustri er viktig i Vorarlberg; Wien er bl.a. senter for «haute couture» og luksusvarer, grafisk industri og forlagsvirksomhet. Store deler av industrien, som tidligere var på statlige hender, er siden 1990-årene blitt privatisert og til dels kjøpt opp av utenlandske investorer, blant annet de tre største bedriftene i Østerrike: oljefirmaet OMV, kjøretøyfabrikken Steyr-Daimler-Puch og metallurgibedriften VOEST-Alpine.

Energi

Vannkraften er godt utbygd, og står for cirka 60 prosent av elektrisitetsproduksjonen (40,4 TWh i 2017). Termisk kraftproduksjon utgjør rundt 30 prosent, hvorav 15 prosent produseres i gasskraftverk og 7 prosent i varmekraftverk basert på fornybar energi (biomasse). Etter århundreskiftet ble det igangsatt en utbygging av vindkraft, som i 2017 bidro med 5,6 TWh (8,7 prosent). Totalt i 2017 ble 77 prosent av kraften produsert med fornybar energi.

Kjernekraftverket i Zwentendorf ved Wien stod ferdig i 1979, men ble aldri tatt i bruk fordi 50,5 prosent av velgerne sa nei til kjernekraft ved folkeavstemning samme år. I alt hadde det da kostet 14 milliarder schilling (= 1 milliard euro). Anlegget blir i dag brukt til andre formål, blant annet som treningssenter for driftspersonell som arbeider i andre kjernekraftverk.

Turisme

Turisme er en viktig næring; landet hadde 19,9 mill. utenlandske besøkende i 2005. Etter innføringen av euro som myntenhet kan man vanskelig beregne inntektene, fordi pengeveksling er uaktuelt for de aller fleste, men anslagsvis bidrar de utenlandske turistene med 6 % av BNP. Landets turistattraksjoner omfatter bl.a. vintersportssteder i Alpene, rike kulturtilbud i Wien og Salzburg og maleriske vinlandsbyer langs Donau.

Flertallet (10,3 mill. eller 52 %) kommer fra Tyskland, for øvrig kommer mange fra Nederland, Italia, Sveits og Storbritannia.

Samferdsel

Veinettet

Det finnes et godt utbygd veinett, med over 100 000 km offentlig vei, hvorav 12 000 km er hovedveier. Det er over 2000 km motorvei, som forbinder de fleste landsdelene med hverandre og som tjener til å avvikle den enorme transittrafikken, bl.a. Tyskland–Italia over Innsbruck–Brennerpasset, Tyskland–Slovenia over Salzburg–Villach og over Passau–Graz. Fra Wien går det motorvei østover til Budapest og sørover til Graz og videre til Trieste. Av øst–vest-motorveien fra Wien til Vorarlberg går ca. 90 km gjennom Tyskland. Motorveiene er gebyrpliktige, det betales for en vignett som gir fri adgang overalt. Kjørelys er påbudt siden 2005. Landet har stor biltetthet med rundt 4,1 mill. personbiler (1 per 2 innb.).

Jernbanenettet

Det finnes til sammen 6024 km jernbane, som forbinder hele landet, og det er linjer til alle naboland. 3641 km er elektrifisert (2002); 90 % er statseid. 200 mill. passasjerer og godt over 90 mill. tonn gods (2004) blir årlig fraktet med jernbane; sterkest trafikkert er linjene Wien–Trieste (frihavn for Østerrike), Wien–München og Innsbruck–Brenner.

Skipsfart

Donau er Østerrikes eneste farbare elv for skipstrafikk (351 km lang i Østerrike), og lektertrafikken spiller her en ganske betydelig rolle i transport av jernmalm, kull og koks (samlet godsmengde 2002: 10,7 mill. tonn). Turistskip på de største sjøene og Donau.

Luftfart

Østerrikes hovedflyplass er Schwechat sørøst for Wien. Landet har dessuten internasjonale lufthavner i Linz, Salzburg, Graz, Klagenfurt og Innsbruck. Østerrikes største flyselskap, Austrian Airlines Group har flyvninger til 105 byer i 57 land.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (5)

skrev Reidar Astås

Under avsnittet jordbruk står følgende:Vinproduksjonen er ca. 2500 mill. hl årlig, mest hvitvin, men rødvinandelen har økt sterkt, fra 1/5 i 1990 til 1/3 i 2004.Under oppslaget østerrikske viner står imidlertid følgende:østerrikske viner, omfatter i det vesentlige hvite, men også ca. 20 % røde viner. Viktigste distrikter er Burgenland og Steiermark. Total årlig produksjon ca. 2,5 mill. hl (2004).Det er en voldsom forskjell mellom 2 500 mill. hl og 2,5 mill. hl. Det må være det siste som er riktig.I det første sitatet omtales en økning av rødvinsandelen fra 1/5 til 1/3. I det andre står ca. 20 % røde viner. Der mener jeg at 1/3 er riktigst. Jeg håper at dette blir samordnet.Med vennlig hilsenReidar

svarte Svein Askheim

Dette er sikkert en kommafeil slik du også antyder. Ikke lett med store tall. Uansett er det anselige mengder vin.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg