Økonomi og næringsliv i Østerrike

Østerrike er et av Europas fremste turistland, med gode muligheter for vintersport i Alpene.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Støperihallen ved stålverket Voest-Alpine i Linz, Oberösterreich. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Østerrike er et industriland, og en stor del av befolkningen arbeider i industri og serviceyrker. Turisme er en viktig næring, som bidrar sterkt til å minske underskuddet i handelsbalansen med utlandet.

Økonomien domineres av tertiærsektoren (tjenesteytende næringer) som i 2019 stod for 70,2 prosent av totaløkonomien. Sekundærsektoren (industriproduksjon og gruvedrift) stod for 28,6 prosent av totaløkonomien samme år. Primærsektoren (jord- og skogbruk, fiske) bidrog i 2019 med 1,2 prosent av brutto nasjonalprodukt.

Tertiærsektoren har gradvis økt over de siste ti årene, mens sekundærnæringene har falt omtrent like mye. Jordbruk og fiske har holdt seg forholdsvis stabilt.

Økonomisk aktivitet i Østerrike.

Av /Store norske leksikon ※.

Jordbruk

Av landarealet er nær 43 prosent jordbruksland. Det meste av dette (24 prosent) er natureng og beiteland, bare vel atten prosent er fulldyrket.

I lavlandet dyrkes mye hvete, sukkerbeter, mais, bygg og poteter; bygg kan dyrkes opp til 1500 meter over havet.

I Niederösterreich (Wachau) og Burgenland dyrkes mye frukt og vindruer, i alt cirka 50 000 hektar er beplantet med vinstokker. Vinproduksjonen var fram til 2009 på cirka 2,5 millioner hektoliter årlig. Det meste av dette var hvitvin, men andelen rødvin har økt sterkt, fra en femtedel i 1990 til en tredjedel i 2004. I 2010 sank totaltproduksjonen av vin kraftig, og endte på kun 1,7 millioner hektoliter.

I dal- og fjellstrøkene dominerer husdyrhold. Storfe- og svinehold er imidlertid vanlig overalt. Av åkervekster dominerer hvete, bygg, mais og sukkerbeter. Østerrike har en høy egenproduksjon av svært mange matvarer, og eksporterer både kjøtt og meierivarer. Økologisk jordbruk står sterkt. I 2004 ble omtrent ti prosent av gårdene drevet etter økologiske prinsipper.

Skogbruk

Med omtrent 40 prosent av landet dekket av skog, er Østerrike det mest skogrike landet i Mellom-Europa. Trekvart av dette er barskog, særlig gran, og det drives intensiv drift på skogene.

God skogpleie har ført til økende produksjon siden andre verdenskrig. Rundt halvdelen går til sagtømmer, resten til industritømmer og brensel. Landet har flere tusen sagbruks- og treforedlingsbedrifter. Nesten halvparten av trelasten eksporteres, i første rekke til Italia. Også cellulose og papir er betydelige eksportartikler.

Bergverk

Det har blitt drevet gruvedrift i Østerrike helt siden bronsealderen.

Jernmalm har vært brutt siden keltisk tid. Hoveddelen av malmen utvinnes ved Eisenerz i Steiermark, der det årlig brytes over 2 millioner tonn. Store mengder magnesitt brytes i Hochfilzen (Tirol) og i Steiermark, mens Mühldorf (Niederösterreich) har blant verdens største forekomster av høyverdig grafitt. Dessuten finnes kobber, sink og tungsten. Steinsalt brytes i Salzkammergut, mens Kärnten har forekomster av kalisalt.

Fra oljefeltene i Matzen nordøst for Wien produseres omtrent 12 000 fat per dag (2020). Dette dekker seks prosent av oljeforbruket i Østerrike. Gass kommer især fra Marchfeld øst for Wien. Produksjonen her er nok til å dekke omtrent fjorten prosent av landets behov.

Størstedelen av olje- og gassforbruket dekkes ved import. Det går oljerør fra Trieste til Schwechat ved Wien og gassledninger fra Russland. 11 prosent av gassimporten kommer fra Norge.

Industri

Vel en femtedel av de yrkesaktive er sysselsatt i industrien, som spenner over et vidt produksjonsspekter.

Tungindustri er sterkt utbygd rundt jernmalmleiene i Steiermark, med jern- og metallindustri og integrerte jern- og stålverk blant annet i Judenburg, Donawitz og Kapfenberg. Det produseres årlig cirka 7,4 millioner tonn stål (2019). Aluminium fremstilles i Arnoldstein (Kärnten). I Brixlegg (Tirol) er det store anlegg for gjenvinning av metaller. Graz har betydelig verkstedindustri med produksjon av industrimaskiner, mopeder og optiske instrumenter. Steyr, sør for Linz, er senter for produksjon av motorkjøretøyer og traktorer. Linz har stort jern- og stålverk, kjemisk industri (nitrogengjødsel), elektroteknisk og elektronisk industri. Tekstil- og bekledningsindustri er viktig i Vorarlberg. Wien er blant annet senter for «haute couture» og luksusvarer, grafisk industri og forlagsvirksomhet.

Store deler av industrien, som tidligere var på statlige hender, er siden 1990-årene blitt privatisert og til dels kjøpt opp av utenlandske investorer, blant annet de tre største bedriftene i Østerrike: oljefirmaet OMV, kjøretøyfabrikken Steyr-Daimler-Puch og metallurgibedriften VOEST-Alpine.

Energi

Vannkraften er godt utbygd, og står for cirka 60 prosent av elektrisitetsproduksjonen (40,4 TWh i 2017). Termisk kraftproduksjon utgjør rundt 30 prosent, hvorav 15 prosent produseres i gasskraftverk og 7 prosent i varmekraftverk basert på fornybar energi (biomasse). Etter århundreskiftet ble det igangsatt en utbygging av vindkraft, som i 2017 bidro med 5,6 TWh (8,7 prosent). Totalt i 2017 ble 77 prosent av kraften produsert med fornybar energi.

Kjernekraftverket i Zwentendorf ved Wien stod ferdig i 1979, men ble aldri tatt i bruk fordi 50,5 prosent av velgerne sa nei til kjernekraft ved folkeavstemning samme år. I alt hadde det da kostet 14 milliarder schilling (= 1 milliard euro). Anlegget blir i dag brukt til andre formål, blant annet som treningssenter for driftspersonell som arbeider i andre kjernekraftverk.

Turisme

Turisme er en viktig næring i Østerrike, og turistindustrien utgjør omtrent ni prosent av landets brutto nasjonalprodukt. Landet hadde 26,7 millioner utenlandske besøkende i 2015. Landets turistattraksjoner omfatter blant annet vintersportssteder i Alpene, rike kulturtilbud i Wien og Salzburg og maleriske vinlandsbyer langs Donau.

Nesten halvparten av turistene kommer fra Tyskland, andre ledende land er Nederland, Italia, Sveits og Storbritannia.

Samferdsel

Veinettet

Det finnes et godt utbygd veinett, med over 100 000 kilometer offentlig vei, hvorav 12 000 kilometer er hovedveier. Det er over 2000 kilometer motorvei, som forbinder de fleste landsdelene med hverandre og som tjener til å avvikle den enorme transittrafikken, blant annet Tyskland–Italia over InnsbruckBrennerpasset, Tyskland–Slovenia over Salzburg–Villach og over Passau–Graz. Fra Wien går det motorvei østover til Budapest og sørover til Graz og videre til Trieste. Av øst–vest-motorveien fra Wien til Vorarlberg går cirka 90 km gjennom Tyskland.

Motorveiene er gebyrpliktige, det betales for en vignett som gir fri adgang overalt. Kjørelys er påbudt siden 2005.

Jernbanenettet

Det finnes til sammen 6024 km jernbane, som forbinder hele landet, og det er linjer til alle naboland. 90 prosent er statseid. Sterkest trafikkert er linjene Wien–Trieste (frihavn for Østerrike), Wien–München og Innsbruck–Brenner.

Skipsfart

Donau er Østerrikes eneste farbare elv for skipstrafikk (351 kilometer av elven går gjennom Østerrike), og lektertrafikken spiller her en ganske betydelig rolle i transport av jernmalm, kull og koks. Turistskip trafikkerer på de største sjøene og Donau.

Luftfart

Østerrikes hovedflyplass er Schwechat sørøst for Wien. Landet har dessuten internasjonale lufthavner i Linz, Salzburg, Graz, Klagenfurt og Innsbruck. Østerrikes største flyselskap, Austrian Airlines er landets ledende flyselskap, og eies av tyske Lufthansa.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (5)

skrev Reidar Astås

Under avsnittet jordbruk står følgende:Vinproduksjonen er ca. 2500 mill. hl årlig, mest hvitvin, men rødvinandelen har økt sterkt, fra 1/5 i 1990 til 1/3 i 2004.Under oppslaget østerrikske viner står imidlertid følgende:østerrikske viner, omfatter i det vesentlige hvite, men også ca. 20 % røde viner. Viktigste distrikter er Burgenland og Steiermark. Total årlig produksjon ca. 2,5 mill. hl (2004).Det er en voldsom forskjell mellom 2 500 mill. hl og 2,5 mill. hl. Det må være det siste som er riktig.I det første sitatet omtales en økning av rødvinsandelen fra 1/5 til 1/3. I det andre står ca. 20 % røde viner. Der mener jeg at 1/3 er riktigst. Jeg håper at dette blir samordnet.Med vennlig hilsenReidar

svarte Svein Askheim

Dette er sikkert en kommafeil slik du også antyder. Ikke lett med store tall. Uansett er det anselige mengder vin.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg