Østerrike er et av Europas fremste turistland, med gode muligheter for vintersport i Alpene.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Østerrike, stål

Støperihallen ved stålverket Voest-Alpine i Linz, Oberösterreich. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Østerrike er et industriland, og en stor del av befolkningen arbeider i industri og serviceyrker. Turisme er også en viktig næring, som bidrar sterkt til å minske underskuddet i handelsbalansen med utlandet.

Økonomien domineres av tertiærsektoren (tjenesteytende næringer) som i 2022 stod for 69,3 prosent av totaløkonomien. Sekundærsektoren (industriproduksjon og gruvedrift) stod for 29,2 prosent av totaløkonomien samme år. Primærsektoren (jord- og skogbruk, fiske) bidro i 2022 med 1,5 prosent av brutto nasjonalprodukt.

Fordelingen mellom tertiærsektoren, sekundærnæringene og primærnæringene har holdt seg noenlunde konstant i perioden 2012-2022.

Østerrike – økonomisk klart

Økonomisk aktivitet i Østerrike.

Av /Store norske leksikon ※.

Jordbruk

Lutzmannsburg
Blaufränkisch-druen fra vingård i Lutzmannsburg, delstaten Burgenland. Denne druesorten er typisk for den østlige delen av Østerrike og går også under betegnelsen "østens Pinot Noir".

Av landarealet er om lag 32 prosent jordbruksland (2020). Denne andelen har sunket merkbart i de siste tiår. For eksempel lå den i 1961 på ca. 40 prosent.

I lavlandet dyrkes mye hvete, sukkerbeter, mais, bygg og poteter; bygg kan dyrkes opp til 1500 meter over havet.

I Niederösterreich (Wachau) og Burgenland dyrkes mye frukt og vindruer, i alt cirka 45 000 hektar er beplantet med vinstokker (2022). Vinproduksjonen i 2022 var på 2,53 millioner hektoliter. Hele 66 prosent av dette er hvitvin, 34 prosent rødvin. Rødvinsandelen har økt betydelig, fra å være bare ca. 20 prosent i 1990. Produksjonen er vær- og klimaavhengig. Således sank totaltproduksjonen av vin kraftig på grunn av en uvanlig kald vinter og vår i 2010 og endte på kun 1,7 millioner hektoliter.

I dal- og fjellstrøkene dominerer husdyrhold. Storfe- og svinehold er imidlertid vanlig overalt. Av åkervekster dominerer hvete, bygg, mais og sukkerbeter. Østerrike har en høy egenproduksjon av svært mange matvarer og eksporterer både kjøtt og meierivarer. Økologisk jordbruk står sterkt. I 2022 ble vel 23 prosent av gårdene drevet etter økologiske prinsipper, mens andelen i 2004 var bare ca. 10 prosent.

Skogbruk

Waldviertel
Skoglandskap i Waldviertel, nordvest i delstaten Niederösterreich. Denne delen av Østerrike er særdeles skogrik, men her finner en også åker- og englandskap, tallrike bekker og elver og et tett nett av småveier som innbyr til fotturisme.

Med 47,9 prosent av landet dekket av skog (2022), er Østerrike det mest skogrike landet i Mellom-Europa. Tre firedeler av dette er barskog, særlig gran, og det drives intensiv drift på skogene.

God skogpleie har ført til økende produksjon siden andre verdenskrig. Rundt halvdelen går til sagtømmer, resten til industritømmer og brensel. Landet har flere tusen sagbruks- og treforedlingsbedrifter. Nesten halvparten av trelasten eksporteres, i første rekke til Italia. Også cellulose og papir er betydelige eksportartikler.

Bergverk

Det har blitt drevet gruvedrift i Østerrike helt siden bronsealderen.

Jernmalm har vært brutt siden keltisk tid. Hoveddelen av malmen utvinnes ved Eisenerz i Steiermark, der det årlig brytes over 2 millioner tonn. Store mengder magnesitt brytes i Hochfilzen (Tirol) og i Steiermark, mens Mühldorf (Niederösterreich) har noen av verdens største forekomster av høyverdig grafitt. Dessuten finnes kobber, sink og tungsten. Steinsalt brytes i Salzkammergut, mens Kärnten har forekomster av kalisalt.

Fra oljefeltene i Matzen nordøst for Wien produseres omtrent 12 000 fat per dag (2020). Dette dekker seks prosent av oljeforbruket i Østerrike. Gass kommer især fra Marchfeld øst for Wien. Produksjonen her er nok til å dekke omtrent fjorten prosent av landets behov.

Størstedelen av olje- og gassforbruket dekkes ved import. Det går oljerør fra Trieste til Schwechat ved Wien og gassledninger fra Russland. Nesten all importert gass kommer fra Russland således var andelen russisk gass i desember 2023 på hele 98 prosent.

Industri

Steyr T180
Traktor- og kjøretøyfabrikken Steyr (nå Steyr-Daimler-Puch AG) i byen med samme navn i delstaten Oberösterreich er en bedrift med lange tradisjoner. Her er et eksemplar av produkttypen T180 fra 1947 på et traktormuseum.

Knapt 30 prosent av de yrkesaktive er sysselsatt i industrien (sekundærnæringer), som spenner over et vidt produksjonsspekter.

Tungindustri er sterkt utbygd rundt jernmalmleiene i Steiermark, med jern- og metallindustri og integrerte jern- og stålverk blant annet i Judenburg, Donawitz og Kapfenberg. Det produseres årlig cirka 7,1 millioner tonn stål (2023). Aluminium fremstilles i Arnoldstein (Kärnten). I Brixlegg (Tirol) er det store anlegg for gjenvinning av metaller. Graz har betydelig verkstedindustri med produksjon av industrimaskiner, mopeder og optiske instrumenter. Steyr, sør for Linz, er senter for produksjon av motorkjøretøyer og traktorer. Linz har et stort jern- og stålverk, kjemisk industri (nitrogengjødsel), elektroteknisk og elektronisk industri. Tekstil- og bekledningsindustri er viktig i Vorarlberg. Wien er blant annet senter for «haute couture» og luksusvarer, grafisk industri og forlagsvirksomhet.

Store deler av industrien, som tidligere var på statlige hender, er siden 1990-årene blitt privatisert og til dels kjøpt opp av utenlandske investorer, blant annet de tre største bedriftene i Østerrike: oljefirmaet OMV, kjøretøyfabrikken Steyr-Daimler-Puch og metallurgibedriften VOEST-Alpine.

Energi

Etter 2005 har det vært en utflating av energiforbruket i Østerrike. I 2023 var forbruket av primære energikilder 1,28 exajoule (EJ). Det tilsvarer 144 gigajoule per innbygger (GJ/cap) som er noe over gjennomsnittet for Europa (110 GJ/cap). De viktigste energikildene er petroleum og naturgass. Totalt 64 prosent av forbruket er basert på fossile energikilder. Av fornybare energikilder er bioenergi den viktigste med en andel på 55 prosent av energien fra de fornybare energikildene (2023).

Utslipp av klimagasser var i 2022 totalt 78,2 millioner tonn, dvs. 8,8 tonn CO₂ per innbygger (t CO₂/cap), mot 7,3 t CO₂/cap i 1990. Gjennomsnittet for EU-landene er 7,8 t CO₂/cap (2021). Den østerrikske regjering har forpliktet seg til å oppnå klimanøytralitet senest i 2040 og har planer om å utfase all produksjon av varme basert på kull og petroleum innen 2035.

Elektrisitetsforsyningen

Wasserkraftwerk Gschröff
Vannkraftverket Gschröff ved elva Traun ved byen Laakirchen i delstaten Oberösterreich ble satt i drift i 1888/1889 og regnes som det første kraftverket i Østerrike som var drevet av vannkraft. I Østerrike er vannkraft den viktigste energikilden for produksjon av elektrisk energi, og av den samlede produksjonen i 2023 står vannkraft for rundt 60 prosent.

Østerrike har satt som mål at 100 prosent av kraftforsyningen skal være basert på fornybar energi innen 2030. Fornybarandelen i 2021 var 81 prosent, mot 67 prosent i 1990.

Vannkraft er den viktigste energikilden for produksjon av elektrisk energi. Av den samlede produksjonen i 2023 står vannkraft for rundt 60 prosent. Termisk kraftproduksjon utgjør rundt 25 prosent, hvorav 15 prosent produseres i gasskraftverk og 6 prosent i varmekraftverk basert på fornybar energi (biomasse). Etter århundreskiftet ble det igangsatt en utbygging av vindkraft, som i 2021 bidro med 6,7 TWh (9,5 prosent). Sluttforbruket per innbygger var 8400 kWh i 2021. Til sammenligning var gjennomsnittsforbruket i Europa 5300 kWh per innbygger.

For å nå målet om hundre prosent fornybar energi har Østerrike satset på en ytterligere utbygging av vind- og solenergi. Bare i 2022 økte installert solkraft med 1 600 megawatt (MW) til 3 792 MW.

Kjernekraft

Zwentendorf
Zwentendorf: Kjernekraftverket som aldri ble tatt i bruk. Zwentendorf ligger i delstaten Niederösterreich ved Donau. Det første spadestikket for kraftverket med den 110 meter høye skorsteinen ble tatt den 4. april 1972. Ved en folkeavstemning i 1978 stemte 50,5 prosent mot kraftverket. I mars 1985 tok man endelig avskjed med tanken om et østerriksk atomkraftverk.

På 1960-tallet var det et enstemmig parlament i Østerrike som anbefalte å bygge et kjernekraftverk. Arbeidet med å bygge kjernekraftverket Zwentendorf ved Wien startet i 1972, men da kraftverket sto ferdig i 1979, hadde opinionen snudd. I en folkeavstemming som ble holdt samme år, sa 50,5 prosent av velgerne nei til kjernekraft. Kraftverket hadde til da kostet 14 milliarder schilling (tilsvarende om lag én milliard euro), men kom aldri i bruk. Anlegget ble i stedet brukt til andre formål, blant annet som treningssenter for driftspersonell som arbeider i andre kjernekraftverk.

Innen EU har Østerrike senere markert seg som en sterk motstander av kjernekraft og har ved flere anledninger gått til sak mot sine naboland når de har lagt sine kjernekraftverk for nær grensen mot Østerrike.

Turisme

Turisme er en viktig næring i Østerrike, og turistindustrien utgjør, med omtrent 7,6 prosent av landets brutto nasjonalprodukt (2022). I 2023 hadde landet hadde landet hele 151 millioner turistovernattinger. Østerrikes turistattraksjoner omfatter blant annet vintersportssteder i Alpene, rike kulturtilbud i Wien og Salzburg og maleriske vinlandsbyer langs Donau.

Om lag halvparten av turistene kommer fra Tyskland, andre ledende land er Nederland, Italia, Sveits og Storbritannia.

Samferdsel

Veinettet

Brenner
Stasjonsområdet ved Brennerpasset - på italiensk side (foto fra 2000). Strekningen Innsbruck–Brenner er, ved siden av linjene Wien–Trieste og Wien–München, blant de sterkest trafikkerte i Østerrike.

Det finnes et godt utbygd veinett, med over 100 000 kilometer offentlig vei, hvorav 12 000 kilometer er hovedveier. Det er over 2000 kilometer motorvei, som forbinder de fleste landsdelene med hverandre, og som tjener til å avvikle den enorme transittrafikken, blant annet Tyskland–Italia over InnsbruckBrennerpasset, Tyskland–Slovenia over Salzburg–Villach og over Passau–Graz. Fra Wien går det motorvei østover til Budapest og sørover til Graz og videre til Trieste. Av øst–vest-motorveien fra Wien til Vorarlberg går cirka 90 km gjennom Tyskland.

Motorveiene er gebyrpliktige, det betales for en vignett som gir fri adgang overalt. Kjørelys er påbudt siden 2005.

Jernbanenettet

Det finnes til sammen 5 600 km jernbane (2022), hvorav ca. 4 000 km er elektrifisert. Jernbanenettet forbinder hele landet, og det er linjer til alle naboland. 90 prosent er statseid. Sterkest trafikkert er linjene Wien–Trieste (som er frihavn for Østerrike), Wien–München og Innsbruck–Brenner.

Skipsfart

Donau
Donau er seilbar gjennom Østerrike, og har en viss betydning som transportåre for bulklast på lektere.

Donau er Østerrikes eneste farbare elv for skipstrafikk (351 kilometer av elven går gjennom Østerrike), og lektertrafikken spiller her en betydelig rolle i transport av jernmalm, kull og koks. Turistskip trafikkerer på de største sjøene og Donau.

Luftfart

Østerrikes hovedflyplass er Schwechat sørøst for Wien. Landet har dessuten internasjonale lufthavner i Linz, Salzburg, Graz, Klagenfurt og Innsbruck. Østerrikes største flyselskap, Austrian Airlines er landets ledende flyselskap, og eies av tyske Lufthansa.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (5)

skrev Reidar Astås

Under avsnittet jordbruk står følgende:Vinproduksjonen er ca. 2500 mill. hl årlig, mest hvitvin, men rødvinandelen har økt sterkt, fra 1/5 i 1990 til 1/3 i 2004.Under oppslaget østerrikske viner står imidlertid følgende:østerrikske viner, omfatter i det vesentlige hvite, men også ca. 20 % røde viner. Viktigste distrikter er Burgenland og Steiermark. Total årlig produksjon ca. 2,5 mill. hl (2004).Det er en voldsom forskjell mellom 2 500 mill. hl og 2,5 mill. hl. Det må være det siste som er riktig.I det første sitatet omtales en økning av rødvinsandelen fra 1/5 til 1/3. I det andre står ca. 20 % røde viner. Der mener jeg at 1/3 er riktigst. Jeg håper at dette blir samordnet.Med vennlig hilsenReidar

svarte Svein Askheim

Dette er sikkert en kommafeil slik du også antyder. Ikke lett med store tall. Uansett er det anselige mengder vin.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg