Økonomi og næringsliv i Østerrike

Østerrike er et industriland, og en stor del av befolkningen arbeider i industri og serviceyrker. Turisme er en viktig næring, som bidrar sterkt til å minske underskuddet i handelsbalansen med utlandet. Landet har siden 1965 hatt sterk og jevn vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP): gjennomsnittlig 3,5 % per år i perioden 1965–85, 2,3 % årlig 1985–94 og 1,7 % årlig i perioden 1995–2004. Primærsektoren (jord- og skogbruk, fiske) bidrog i 2004 med 1,5 % av BNP og sysselsatte 4,3 % av yrkesbefolkningen. Sekundærsektoren (industri, bergverk) stod for henholdsvis 30,5 % og 23,4 %, og tjenesteytende næringer 68 % og 72,3 %.

Av landarealet er nær 43 % jordbruksland. Det meste av dette (24 %) er natureng og beiteland, bare vel 18 % er fulldyrket. I lavlandet dyrkes mye hvete, sukkerbeter, mais, bygg og poteter; bygg kan dyrkes opp til 1500 moh. I Niederösterreich (Wachau) og Burgenland dyrkes mye frukt og vindruer, i alt ca. 50 000 ha er beplantet med vinstokker. Vinproduksjonen var fram til 2009 på ca. 2,5 mill. hl årlig, mest hvitvin, men rødvinandelen har økt sterkt, fra 1/5 i 1990 til 1/3 i 2004. I 2010 sank totaltproduksjonen av vin kraftig, og endte på kun 1,7 mill. hl. I dal- og fjellstrøkene dominerer husdyrhold; storfe- og svinehold er imidlertid vanlig overalt. Av åkervekster dominerer hvete, bygg, mais og sukkerbeter. Østerrike har en høy egenproduksjon av svært mange matvarer, og eksporterer både kjøtt og meierivarer. Økologisk jordbruk står sterkt; i 2004 ble ca. 10 % av gårdene drevet etter økologiske prinsipper.

Med ca. 40 % av landet dekket av skog, er Østerrike det mest skogrike land i Mellom-Europa. 3/4 barskog, særlig gran. God skogpleie har ført til økende produksjon. Årlig avvirkning 1960–90: 10–13 mill. m3, i 2003 og 2004 16–17 mill. m3. Rundt halvdelen går til sagtømmer, resten til industritømmer og brensel. Landet har flere tusen sagbruks- og treforedlingsbedrifter. Nesten halvparten av trelasten eksporteres, i første rekke til Italia. Også cellulose og papir er betydelige eksportartikler.

Jernmalm har vært brutt i Østerrike siden keltisk tid; hoveddelen av malmen utvinnes ved Eisenerz i Steiermark, der det årlig brytes vel 2 mill. tonn. Brytingen av brunkull er i dag bagatellmessig, etter at produksjonen ved det siste store feltet (Köflach, nær Graz) ble innstilt i 2003. Store mengder magnesitt (1 mill. tonn) brytes i Hochfilzen (Tirol) og i Steiermark, mens Mühldorf (Niederösterreich) har blant verdens største forekomster av høyverdig grafitt. Dessuten finnes kobber, sink og tungsten; steinsalt brytes i Salzkammergut, mens Kärnten har kalisaltforekomster. Fra petroleumsfelt i Matzen nordøst for Wien produseres ca. 1 mill. tonn råolje per år (2004). Dette dekker 8 % av oljeforbruket i Østerrike. Gass kommer især fra Marchfeld øst for Wien, som forsyner landet med 20–25 % av det som trengs. Størstedelen av olje- og gassforbruket dekkes ved import; det går oljerør fra Trieste til Schwechat ved Wien og gassledninger fra Russland. 11 % av gassimporten kommer fra Norge.

Vel 1/5 av de yrkesaktive er sysselsatt i industrien, som spenner over et vidt produksjonsspekter. Tungindustri er sterkt utbygd rundt jernmalmleiene i Steiermark, med jern- og metallindustri og integrerte jern- og stålverk bl.a. i Judenburg, Donawitz og Kapfenberg. Det produseres årlig ca. 7 mill. tonn stål (2005); aluminium fremstilles i Arnoldstein (Kärnten). I Brixlegg (Tirol) er det store anlegg for gjenvinning av metaller. Graz har betydelig verkstedindustri med produksjon av industrimaskiner, mopeder og optiske instrumenter. Steyr, sør for Linz, er senter for produksjon av motorkjøretøyer og traktorer. Linz har stort jern- og stålverk, kjemisk industri (nitrogengjødsel), elektroteknisk og elektronisk industri. Tekstil- og bekledningsindustri er viktig i Vorarlberg; Wien er bl.a. senter for «haute couture» og luksusvarer, grafisk industri og forlagsvirksomhet. Store deler av industrien, som tidligere var på statlige hender, er siden 1990-årene blitt privatisert og til dels kjøpt opp av utenlandske investorer, blant annet de tre største bedriftene i Østerrike: oljefirmaet OMV, kjøretøyfabrikken Steyr-Daimler-Puch og metallurgibedriften VOEST-Alpine.

Vannkraften er godt utbygd, og står for ca. 60 % av elektrisitetsproduksjonen (ca. 62 000 GWh, 2001), mens vindkraft utgjør 2 %. Varmekraftverk fyrt med kull og gass, i mindre grad olje, produserer resten. Kjernekraftverket i Zwentendorf ved Wien stod ferdig i 1979, men ble aldri tatt i bruk fordi 50,5 % av velgerne sa nei til atomkraft ved folkeavstemning samme år. Det ble stanset for godt i 1985. I alt hadde det da kostet 14 milliarder schilling = 1 milliard euro.

Turisme er en viktig næring; landet hadde 19,9 mill. utenlandske besøkende i 2005. Etter innføringen av euro som myntenhet kan man vanskelig beregne inntektene, fordi pengeveksling er uaktuelt for de aller fleste, men anslagsvis bidrar de utenlandske turistene med 6 % av BNP. Landets turistattraksjoner omfatter bl.a. vintersportssteder i Alpene, rike kulturtilbud i Wien og Salzburg og maleriske vinlandsbyer langs Donau.

Flertallet (10,3 mill. eller 52 %) kommer fra Tyskland, for øvrig kommer mange fra Nederland, Italia, Sveits og Storbritannia.

Det finnes et godt utbygd veinett, med over 100 000 km offentlig vei, hvorav 12 000 km er hovedveier. Det er over 2000 km motorvei, som forbinder de fleste landsdelene med hverandre og som tjener til å avvikle den enorme transittrafikken, bl.a. Tyskland–Italia over Innsbruck–Brennerpasset, Tyskland–Slovenia over Salzburg–Villach og over Passau–Graz. Fra Wien går det motorvei østover til Budapest og sørover til Graz og videre til Trieste. Av øst–vest-motorveien fra Wien til Vorarlberg går ca. 90 km gjennom Tyskland. Motorveiene er gebyrpliktige, det betales for en vignett som gir fri adgang overalt. Kjørelys er påbudt siden 2005. Landet har stor biltetthet med rundt 4,1 mill. personbiler (1 per 2 innb.).

Det finnes til sammen 6024 km jernbane, som forbinder hele landet, og det er linjer til alle naboland. 3641 km er elektrifisert (2002); 90 % er statseid. 200 mill. passasjerer og godt over 90 mill. tonn gods (2004) blir årlig fraktet med jernbane; sterkest trafikkert er linjene Wien–Trieste (frihavn for Østerrike), Wien–München og Innsbruck–Brenner.

Donau er Østerrikes eneste farbare elv for skipstrafikk (351 km lang i Østerrike), og lektertrafikken spiller her en ganske betydelig rolle i transport av jernmalm, kull og koks (samlet godsmengde 2002: 10,7 mill. tonn). Turistskip på de største sjøene og Donau.

Østerrikes hovedflyplass er Schwechat sørøst for Wien. Landet har dessuten internasjonale lufthavner i Linz, Salzburg, Graz, Klagenfurt og Innsbruck. Østerrikes største flyselskap, Austrian Airlines Group har flyvninger til 105 byer i 57 land.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

8. juli 2011 skrev Reidar Astås

Under avsnittet jordbruk står følgende:
Vinproduksjonen er ca. 2500 mill. hl årlig, mest hvitvin, men rødvinandelen har økt sterkt, fra 1/5 i 1990 til 1/3 i 2004.

Under oppslaget østerrikske viner står imidlertid følgende:
østerrikske viner, omfatter i det vesentlige hvite, men også ca. 20 % røde viner. Viktigste distrikter er Burgenland og Steiermark. Total årlig produksjon ca. 2,5 mill. hl (2004).

Det er en voldsom forskjell mellom 2 500 mill. hl og 2,5 mill. hl. Det må være det siste som er riktig.
I det første sitatet omtales en økning av rødvinsandelen fra 1/5 til 1/3. I det andre står ca. 20 % røde viner. Der mener jeg at 1/3 er riktigst. Jeg håper at dette blir samordnet.

Med vennlig hilsen
Reidar

8. juli 2011 svarte Svein Askheim

Dette er sikkert en kommafeil slik du også antyder. Ikke lett med store tall. Uansett er det anselige mengder vin.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.