Aktivitetspedagogikk, også kalt elev- eller studentsentrert læring, fellesbetegnelse for skolereformatoriske teorier som legger vekt på å utvikle barnets selvstendighet og skapende evne, dets personlige og produktive virksomhetstrang. Bygger på interessemomentet istedenfor på reseptivitet og memorering. Aktivitetspedagogikken har vært særlig fremtredende i fransktalende land (først og fremst i Genève, ved Bovet, Ferrière, Claparède), med Decroly som det beste praktiske eksempelet. Den er et sidestykke til arbeidsskolen i de tysktalende land og John Deweys pedagogikk i USA. I 1930-årene ble aktivitetspedagogikk brukt om pedagogiske reformforsøk bl.a. i Göteborg og Oslo (Elsa Köhler, Anna Sethne). Den har hatt stor innflytelse på utformingen av norsk grunnskole fra 1950-årene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.