Aktivitetspedagogikk, også kalt elev- eller studentsentrert læring, fellesbetegnelse for skolereformatoriske teorier som legger vekt på å utvikle barnets selvstendighet og skapende evne, dets personlige og produktive virksomhetstrang. Bygger på interessemomentet istedenfor på reseptivitet og memorering. Aktivitetspedagogikken har vært særlig fremtredende i fransktalende land (først og fremst i Genève, ved Bovet, Ferrière, Claparède), med Decroly som det beste praktiske eksempelet. Den er et sidestykke til arbeidsskolen i de tysktalende land og John Deweys pedagogikk i USA. I 1930-årene ble aktivitetspedagogikk brukt om pedagogiske reformforsøk bl.a. i Göteborg og Oslo (Elsa Köhler, Anna Sethne). Den har hatt stor innflytelse på utformingen av norsk grunnskole fra 1950-årene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.