Ernest Rude, født i Drammen, norsk fotograf, en av de store personlighetene i norsk fotografi fra tiden rundt 1900 og frem til sin død, far til billedkunstneren Rolf Rude. Han var medstifter av Norges Fotografforbund, formann 1912–27, en periode som ofte kalles «gullalderen» i norsk portrettfotografi. Med sine mange fotokurs og verv fikk han avgjørende betydning for tidens fotografi. Portrettene hans var fremragende, noe som tydelig sees i hans portretter av mange av tidens kjente personer.
Han begynte tidlig i lære hos sin far Christoffer Gade Rude. Etter læretiden i farens atelier i Drammen reiste han ut for å lære bl.a. hos Dahllöff i Stockholm og ved flere større atelier i Tyskland. Etter læretiden gikk han inn i farens firma og ble leder for filialen i Kristiania. 1907 gikk han i kompaniskap med en annen av tidens ledende fotografer, Frederik Hilfling-Rasmussen. De fikk snart en stor kundekrets. 1910 gikk Hilfling-Rasmussen ut av firmaet, og Rude drev deretter firmaet videre alene.
1912 ble Rude valgt til formann for Norges Fotografforbund, et verv han hadde i 15 år. Han arbeidet for fotografenes juridiske vern og hevdet fotografiens posisjon som kunstart. På dette grunnlaget arbeidet han med å fremme en særlov for fotografene. Dette førte imidlertid ikke frem, og faget ble lagt inn under håndverksloven. Han gikk også inn for å bedre fotografutdannelsen, noe ikke minst hans egne «mesterkurs» bidrog til. Han mottok en rekke gull- og sølvmedaljer for sine fotografier i så vel nasjonale som internasjonale konkurranser og var æresmedlem i de skandinaviske fotografforbundene.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.