Ernest Rude, født i Drammen, norsk fotograf, en av de store personlighetene i norsk fotografi fra tiden rundt 1900 og frem til sin død, far til billedkunstneren Rolf Rude. Han var medstifter av Norges Fotografforbund, formann 1912–27, en periode som ofte kalles «gullalderen» i norsk portrettfotografi. Med sine mange fotokurs og verv fikk han avgjørende betydning for tidens fotografi. Portrettene hans var fremragende, noe som tydelig sees i hans portretter av mange av tidens kjente personer.

Han begynte tidlig i lære hos sin far Christoffer Gade Rude. Etter læretiden i farens atelier i Drammen reiste han ut for å lære bl.a. hos Dahllöff i Stockholm og ved flere større atelier i Tyskland. Etter læretiden gikk han inn i farens firma og ble leder for filialen i Kristiania. 1907 gikk han i kompaniskap med en annen av tidens ledende fotografer, Frederik Hilfling-Rasmussen. De fikk snart en stor kundekrets. 1910 gikk Hilfling-Rasmussen ut av firmaet, og Rude drev deretter firmaet videre alene.

1912 ble Rude valgt til formann for Norges Fotografforbund, et verv han hadde i 15 år. Han arbeidet for fotografenes juridiske vern og hevdet fotografiens posisjon som kunstart. På dette grunnlaget arbeidet han med å fremme en særlov for fotografene. Dette førte imidlertid ikke frem, og faget ble lagt inn under håndverksloven. Han gikk også inn for å bedre fotografutdannelsen, noe ikke minst hans egne «mesterkurs» bidrog til. Han mottok en rekke gull- og sølvmedaljer for sine fotografier i så vel nasjonale som internasjonale konkurranser og var æresmedlem i de skandinaviske fotografforbundene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.