Sara Lidman

Cato Lein. Begrenset gjenbruk

Sara Lidman, svensk forfatter. Hun debuterte 1953 med romanen Tjärdalen, som forener bygdeskildring med moralsk idédiktning. Hjortronlandet (1955) er en bred episk skildring av et fattig västerbotnisk skogbrukersamfunn med glimt av dyp skjebnedramatikk. I Regnspiran (1958) og fortsettelsen Bära mistel (1960) utvikler Lidman en psykologisk realisme med symbolske overtoner. Den etiske problematikken ble i 1960-årene åpent politisk. Jag och min son (1961) og Med fem diamanter (1964) handler om rasediskriminering.

Med reportasje- og rapportbøkene Samtal i Hanoi (1966), Gruva (1968) og Vänner och u-vänner (1969) kastet Lidman seg inn i den aktuelle debatten. De politiske standpunkter er venstre-sosialistiske, men temaet er det samme – solidariteten med de svake, isolerte og utstøtte. Med Din tjänare hör (1977) vendte hun tilbake til romanen og Västerbotten-miljøet med en skildring av kolonialiseringen av Norrland fra 1870-årene. Denne ble første ledd i det såkalte «jernbaneepos», som kom til å omfatte fem deler: Vredens barn (1979, som ble belønnet med Nordisk Råds litteraturpris), Nabots sten (1981), Den underbare mannen (1983) og Järnkronan (1985). Her møtes alle Lidmans temaer i en mektig syntese av provinsielt og universelt, fremstilt i en rikt skiftende og egenartet kunstprosa. Videre gav hun ut romanen Oskuldens minut (1999). De fleste av Lidmans bøker er oversatt til norsk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.