Frantz Fanon, født på Martinique, algerisk forfatter, lege (psykiater) og politiker. Han studerte medisin i Frankrike, arbeidet ved et sykehus i Algerie under første del av frigjøringskampen mot Frankrike, og ble en av motstandsbevegelsens fremste talsmenn. 1956–60 arbeidet han ved den frie algeriske pressetjeneste i Tunisia. I sin mest kjente bok, Les Damnés de la terre (1961, norsk overs. Jordens fordømte, 1967), med forord av Jean-Paul Sartre, hevder han at de koloniserte folkene på en grunnleggende måte er blitt fremmede for sin egen kultur, og at kolonialismen og rasismen driver dem til å forakte sin egen bakgrunn og betrakte seg selv som Jordens fordømte. Fanon peker på at erfaringene med kolonialismen er avgjørende for å forstå den intellektuelle utviklingen i det moderne Afrika. Hans skrifter har vært av stor betydning for radikale intellektuelle i den tredje verden. Av andre verker kan nevnes Peau noire, masques blancs (1952) og artikkelsamlingen Pour la révolution africaine (1964).
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.