Frantz Fanon, født på Martinique, algerisk forfatter, lege (psykiater) og politiker. Han studerte medisin i Frankrike, arbeidet ved et sykehus i Algerie under første del av frigjøringskampen mot Frankrike, og ble en av motstandsbevegelsens fremste talsmenn. 1956–60 arbeidet han ved den frie algeriske pressetjeneste i Tunisia. I sin mest kjente bok, Les Damnés de la terre (1961, norsk overs. Jordens fordømte, 1967), med forord av Jean-Paul Sartre, hevder han at de koloniserte folkene på en grunnleggende måte er blitt fremmede for sin egen kultur, og at kolonialismen og rasismen driver dem til å forakte sin egen bakgrunn og betrakte seg selv som Jordens fordømte. Fanon peker på at erfaringene med kolonialismen er avgjørende for å forstå den intellektuelle utviklingen i det moderne Afrika. Hans skrifter har vært av stor betydning for radikale intellektuelle i den tredje verden. Av andre verker kan nevnes Peau noire, masques blancs (1952) og artikkelsamlingen Pour la révolution africaine (1964).