Rekonstruert kvinnebunad fra Sunnfjord

Ermoppluten fins i flere farger og materialer, og det er også rekonstruert trykte forklær

Rekonstruert kvinnebunad fra Sunnfjord
Av /Norsk bunadleksikon.
Jenter fra Jølster som pynter seg på veg til kirke
/Norsk folkemuseum.

Artikkelstart

Den rekonstruerte kvinnebunaden fra Sunnfjord er utarbeidet av ei nemnd i Sunnfjord Ungdomslag som ble valgt i 1982, og arbeidet er en stadig pågående prosess. Bunaden fikk uttalelse fra Bunad- og folkedraktrådet i 1987. Utgangspunktet for bunaden er draktskikken slik den holdt seg inntil 1860. Sunnfjord har hatt en alderdommelig draktskikk, som holdt seg i levende tradisjon opp mot 1900.

Bunadnemnda i Sunnfjord Ungdomslag hadde tidligere utarbeidet en mannsbunad. Etter at denne ble satt i produksjon i 1964, tok de i 1966 fatt på kvinneklærne. Det hadde blitt laget en kvinnebunad fra Sunnfjord etter idealene for bunadarbeid tidligere på 1900-tallet, og denne var allerede i produksjon. Ungdomslagsmedlemmene ønsket å revidere denne bunaden for å få den mer i tråd med retningslinjene til daværende Landsnemnda for bunadsspørsmål. Dette arbeidet førte ikke fram, og man valgte derfor ei ny nemnd i 1982. Medlemmene der ønsket å gjøre et grundig registreringsarbeid og deretter velge ut en tidsperiode og et representativt utvalg av plagg som skulle kopieres til bunadbruk. Ettersom de organisasjonsmessig har tilknytning til Noregs Ungdomslag, og denne organisasjonen søker å arbeide etter Bunad- og folkedraktrådets prinsipper for bunadarbeid, var det naturlig å ta fatt på et rekonstruksjonsprosjekt. Det ble funnet mest materiale fra Jølster, så det var dette området som dannet utgangspunkt for rekonstruksjonen.

Rekonstruksjonen

Bunadnemnda i Sunnfjord Ungdomslag arbeidet grundig og nærmest vitenskapelig med rekonstruksjonsarbeidet, og det frivillige arbeidet har vært gjennomgående. Å skaffe materialer som samsvarer med det gamle draktmaterialet, skulle vise seg å bli en lang prosess. Kanteband, prydband og nesten alle stoffer er spesiallagd. Sytråd og brodertråd er spesialfarget. Hele tida er det de bevarte gamle draktdelene som avgjør hvordan de kopierte plaggene skal se ut.

Et rekonstruksjonsarbeid av denne typen er i tråd med retningslinjene til Bunad- og folkedraktrådets arbeid de siste tiåra. Grundige kildeundersøkelser danner grunnlaget for gjenskaping av elementer fra tradisjonell draktskikk til dagens bunader. Ofte er et slikt arbeid å regne som en evig prosess, der en jobber kontinuerlig med å kopiere flere plagg og gjenskaper stadig nye deler av den lokale klesskikken. Allerede da bunaden fikk uttalelse fra Bunad- og folkedraktrådet i 1987, var dette et av de mest omfattende rekonstruksjonsarbeidene i landet. Rådet konkluderte slik i uttalelsen:

«Bunadnemnda i Sunnfjord Ungdomslag har lagt ned eit uvanleg stort og omfattande arbeid med kvinnebunaden frå Jølster. (…) Bunaden med dei ulike draktplagga er framifrå døme på korleis ein skal rekonstruere og vidareføre delar av ein gamal draktskikk. (…) Saum, vevnad og vyrkje er av høg kvalitet og ligg nær opptil det gamle materialet. Snittet er nøyaktig avteikna og mønstra gradera utan at linjeføringa er skipla. (…) Rådet vil gjerne rose den gode handverksmessige kvaliteten, der nemnda har gjort eit imponerande arbeid. Det har vore lagt vinn på å få fram variasjonen i det gamle materialet med omsyn til fargar, pryd og kvalitet.»

Sjøl om draktmaterialet som ligger til grunn for bunaden skriver seg fra første del av 1800-tallet, bærer bunaden stilhistorisk sett preg av en eldre draktskikk. Fasongen på livet, som har dekorband i vinkler i ryggen, samt at noen liv har ermer i kontrastfarge, viser tilbake til renessansens motepreg. Det samme gjør den høye tobladslua, som også viser slektskap til hodeplaggene i andre draktområder, blant annet Nordfjord, Ytre Sogn og Masfjorden. Disse alderdommelige trekkene har smeltet sammen med impulser fra yngre stilperioder.

Den gamle folkedrakta i Sunnfjord var ikke sydd sammen i livet. Stakken ble hektet på livet, og dermed kunne en variere mellom ulike liv og stakker til ulike anledninger. Vi kan derfor ikke si at en bestemt stakk og ett bestemt liv hører sammen. Det var regler for hvordan en skulle kle seg for ulike anledninger. En skilte mellom høytid og helg, og gikk for eksempel ikke til kirke i skjorteermene.

Brudeutstyr

Sunnfjord har også sterke tradisjoner når det gjelder klær til bryllup, og i Jølster er det bevart flere sett med bruresylv, som er den lokale betegnelsen på sølvpryden bruden bærer. Flere av de gamle bruresylva er i bruk. Slik Aagot Noss beskriver det i boka Lad og krone, består utstyret av: sylvet, undersylvet, loket, pannelin samt diverse band til håret og til pynt.

Videre kles bruden i særegne klær som består av rød brudestakk, trøye, blomstermønstret bomullsforkle, silketørkle, halskrage, halsknapper, bringesølv, sølvkjede rundt halsen og sølvbelte. Aagot Noss skriver at denne typen sølv hører med til gruppa lad, som hun fører tilbake til 1600-tallet som del av folkedraktene i Norge. Hun konkluderer med at denne sølvtypen har røtter tilbake til forhistorisk tid. Bruresylvet i Jølster har aldri vært ute av bruk og er overlevert i direkte tradisjon fra folkedraktbrukerne til dagens bunadbrukere.

Jølster har vært alene om buken av bruresylv av lad-typen. Ellers i Sunnfjord ble det brukt brudekrone. Det er bevart flere slike, og noen av dem er fortsatt i bruk. I tillegg har Førde bygdekvinnelag kopiert ei krone med tilhørende pynt og klesdrakt, mens Florø Husflidslag har fått lagd ei ny krone med tilbehør. Begge disse kan leies.

Draktdeler

Ugifte kvinner har lue i blått klede med rød kant framme.

Rekonstruert kvinnebunad fra Sunnfjord
Av /Norsk bunadleksikon.

Liv

Dekormåten i ryggen er lik på alle opplutene og ermopplutene, men fargene, materialene, mønstrene og teknikkene varierer.

Rekonstruert kvinnebunad fra Sunnfjord
Av /Norsk bunadleksikon.

Den lokale betegnelsen for livet er opplut, og tradisjonelt fantes det to hovedtyper: opplut og ermopplut. Den siste er et liv med ermer i avvikende farge. Alle opplutene har tilnærmet likt snitt, med små variasjoner i halsringinga. Foran på de fleste av de gamle opplutene er det såkalte maljekluter: rektangulære stykker av ensfarget eller mønstret tøy eller broderte tøystykker. Alle opplutene er håndsydde.

Da bunaden fikk uttalelse fra Bunad- og folkedraktrådet i 1987, var disse livene og ett liv med ermer rekonstruert:

  • En opplut er i rød vadmel med dekor av grindvevde band kopiert spesielt til denne oppluten. Den er kantet med grønne ullband rundt framkantene og ermehullene. På dette livet er maljekluten i mørkeblått klede dekorert med gult brodergarn. Originalen til oppluten er i privat eie.
  • En opplut er i rødt ullstoff med fôr av hvit linlerret. Den er dekorert med dekorband kopiert spesielt til denne oppluten. Maljeduken er i hvitt lin med broderi i gult, rødt, grønt og blått ullgarn. Nederst på livet er en valk som stakken henger på. Originalen til oppluten er i privat eie.
  • En opplut er i blått/svart vadmel. Den er dekorert med grindvevde band kopiert spesielt til denne oppluten. Maljeklutene er brodert med ullgarn i gult, grønt, rødt og lilla korsstingsbroderi på hvitt lin. Originalen til oppluten er i privat eie.
  • En opplut er i mørkegrønt vadmel. Den er dekorert med dekorband kopiert spesielt til denne oppluten. Maljeklutene er i hvitt lin, brodert med rødt, grønt og gult ullgarn i korsstingsbroderi. Originalen til oppluten er i privat eie.
  • En opplut er i mørk blå vadmel. Den er dekorert med dekorband kopiert spesielt til denne oppluten. Maljeklutene er i rødt vadmel dekorert med korsstingsbroderi i gult og grønt ullgarn. Originalen til oppluten er i privat eie.
  • Oppluten med ermer som ble lansert i 1987, er i mørkeblått vadmel i bolen og rødt vadmel i ermene. Den er dekorert med band på samme måte som de andre opplutene. Banda er kopiert spesielt til denne oppluten. Maljeklutene på dette livet er i trykt bomullsstoff – kopiert etter originalen. I tillegg er de brodert med ullgarn i rødt, oransje og gult. De røde ermene er kantet i framkant med et grønt, brodert ullband. Originalen til ermoppluten er i museumseie.

Etter at uttalelsen fra Bunad- og folkedraktrådet ble utarbeidet, har det blitt kopiert flere oppluter og ermoppluter:

  • En opplut er i mørkeblått vadmel. Den er dekorert med spesiallagd dekorband. Maljekluten er i hvitt lin, brodert med ullgarn i rødt, grønt, gult og fiolett. Originalen til oppluten er i privat eie.
  • En opplut er i rødbrunt vadmel. Den er dekorert med et grindvevd band kopiert spesielt til denne oppluten. Maljekluten er av blått klede med dekor av ubleiket bomullsgarn og rødt og grønt ullgarn. Originalen til oppluten er i museumseie.
  • En opplut er i rødbrunt vadmel. Den har spesiallagd dekorband. Maljekluten er i hvitt lin med broderi i gult, grønt og rødt ullgarn. Framkantene er hektet sammen litt ovenfor livlinjen med en lapp i hvitt lin med broderi i blått og hvitt. Originalen til oppluten er i museumseie.
  • En ermopplut er i grønt ullstoff med svart stofftrykk og ermer i rødt vadmel. Ermoppluten er dekorert med forgylte sølvborder. Framkanten på ermene er kantet med et mønstret bomullsstoff. Litt ovenfor kanten på ermene er det et grønt silkeband. Det er ikke maljeklut på oppluten. Originalen er i museumseie.
  • En ermopplut er i rødt vadmel med ermer i blått vadmel. Livet er dekorert med spesiallagd sølvborde. Framkanten på ermene er kantet med et spesiallagd bomullsband. Det er ikke maljeklut på livet. Originalen til ermoppluten er i privat eie.

Stakk

Det er kopiert tre ulike stakker til bunaden. Alle tre har glatt fangbredde uten dekorband eller broderi, og er ellers lagt i små folder rundt hele. Stakkene er håndsydde.

Den ene stakken er i mørkeblå vadmel. Nederst har stakken en kvarde av rødt kypertvevd ullband. I overkant av bandet er det brodert oddar i korssting med ubleiket bomullsgarn. Litt ovenfor kvarden er det dekor i form av et band, kopiert spesielt til denne stakken. Stakken er kopiert etter en stakk i museumseie.

Den andre stakken er i blå/svart vadmel, og er kantet med rødt kypervevd ullband. I overkant av bandet er det brodert oddar i korssting med ubleiket bomullsgarn. Litt ovenfor kvarden er det dekor i form av to rader med et grindvevd band, kopiert spesielt til denne stakken. Stakken er kopiert etter en stakk i privat eie.

Den tredje stakken er i blå vadmel. Kvarden er av grønt bomullsband med beige kant – beigelista kvarde. Litt ovenfor kvarden er det dekor av spesiallagd dekorband. Originalstakken er i privat eie.

Skjorte

Det er utarbeidet tre skjorter til bunaden. Alle er i hvit lin og har broderi i enkel uttrekkssømhalskrage, håndlinninger og langs halssplitten foran. Skjortene har høy ståkrage. Alle originalene er i privat eie.

Forkle

I 1987 var det utarbeidet tre ulike forklær. Etter den tid er ytterligere tre vevde forklær rekonstruert. Alle er spesialvevd til bunaden, med renning i ubleiket lin og innslag i ull, lin og bomull. Fire er vertikalt stripet og to er vertikalt stripet og med border i smett, som danner ruteeffekt.

  • Et forkle er mørkeblått, med stripeeffekt i rødt og grønt ullgarn og bleiket lingarn. Nederst har det et bregdet band som er håndlagd til forkleet. Linninga er et bredt grindvevd band kopiert etter originalbandet. Originalforkleet er i privat eie.
  • Et forkle har samme farger i mønsteret, men svart bunnfarge. Linninga på dette er et spesiallagde dekorband kopiert etter originallinninga. Originalforkleet er i privat eie.
  • Et forkle er i mørkeblått ullgarn med mønster i rødt ullgarn og hvitt lingarn. Linninga er et håndvevd ullband. Linninga på originalforkleet er et hvitt bomullsband med rødt mønster. Det har ikke vært mulig å skaffe dette bandet, og en har derfor valgt å bruke en av de andre kopierte forklelinningene. Originalforkleet er i privat eie.
  • To forklær er i vertikalt stripet og med border i smett som danner store ruter: Det ene er blått med striper i rødt ullgarn og hvitt lingarn og smettborder i hvitt lingarn. Det andre er blått med striper og smettborder i ubleiket bomullsgarn. Disse to forklærne har ikke bevart den originale linninga. En har derfor valgt å bruke ei av de andre kopierte linningene. Originalforklærne er i privat eie.
  • Et forkle er i svart med striper i hvitt lin og mellomblått ullgarn. Dette forkleet har ei brei, grindvevd linning. Originalforkleet er i privat eie.
  • Det fins mange trykte bomullsforklær i privat eie og i museumseie. To av disse er kopiert. Trykte forklær skal brukes til ermopplut eller trøye. Originalforklærne er i privat eie.

Forkleband

Et brodert forkleband blir hektet i hver side av linninga på forkleet og dekker stakkelinninga bak. Det var i 1987 utarbeidet to slike til bunaden, begge fra museumssamlinger.

  • Et forkleband er av rødt klede med grønne silkekanter, fôret med ubleiket bomullsstoff og brodert med grønt og gult ullgarn og hvitt lingarn.
  • Et forkleband er i svart klede med fôr av ubleiket bomull og broderi av gult, rødt og grønt ullgarn og ubleiket bomullsgarn.

Etter 1987 er det kopiert et tredje forkleband, med broderi i svart, rødt, rødoransje, grønt og lilla på grovt lin, og med fôr av trykt bomullsstoff. Originalforklebanda er i privat eie.

Lomme

Lomma henges i stakkelinninga, under forkleet på venstre side. Det er utarbeidet to varianter av løslomme til bunaden. Begge er i mørkblått ullstoff med kant av rødt ullband, men de har ulik dekor og fasong. Lommene har spesiallagd messingknapp og messingkroker.

Originallommene er i privat- og museumseie.

Hodeplagg

Gifte kvinner bruker svart lue med svart kant foran

Rekonstruert kvinnebunad fra Sunnfjord
Av /Norsk bunadleksikon.

Det er de tradisjonelle hodeplaggene fra Jølster som først ble kopiert til bunaden. De er ulike for ugifte og gifte kvinner, og de holdt seg i tradisjonell bruk lenger enn den øvrige draktskikken. Den siste som brukte høgehua levde fram til 1940–1950-tallet. Til hverdags ble den brukt uten pannelin og pynt. Det er ikke uvanlig at tradisjonstrekk går mot ytterligheter når de er i ferd med å oppløses, og luene i Jølster vokste og vokste i høyde slik at de mot slutten var svært høye. En har forsøkt å moderere inntrykket noe ved å senke høyden på luene til dagens bunader, slik at de skal samsvare bedre med tidsperioden som de øvrige draktdelene representerer.

Luetypen er en såkalt tobladslue: Den er satt sammen av to speilvendte tøystykker, sydd sammen fra isse til nakke. I nakken er det splitt med snøring. Det er dekorkanten framme som forteller om sivil status. I og med at lua er så høy, må den stives av innvendig med tjukt papir eller kartong. I tillegg til sjølve lua består hodebunaden av et mønstret silkeband til pynt, som festes med ei knappenål til lua og henger ned i nakken. Under lua er det et pannelin som må stives. Dette stikker fram slik at blonden syns under luekanten. Lua skal sitte på slik at alt håret er skjult under.

Da bunaden fikk uttalelse i 1987, var bare konelua utarbeidet. Jentelua er utarbeidet seinere. Lua for ugifte kvinner er i blått klede med rød silkekant foran. Luebandet er av blomstret silke.

Lua for gifte kvinner er i svart klede, med fôr av ubleiket bomull. Framkanten er av svart silke, og snøringa i nakken består av en svart bomullssnor. Nakkebanda er i svart silke med flerfarget rosemønster. I endene av banda kan det være såkalte skuar. Dette er stykker av svart ullstoff dekorert med korsstingsbroderi i flere farger.

Pannelinet er en smal strimmel av hvitt bomullsstoff, kantet med heklet bomullsblonde.

Trøye

Det er rekonstruert flere røde trøyer som ytterplagg. Et annet alternativ er et strikket sjal.

Rekonstruert kvinnebunad fra Sunnfjord
Av /Norsk bunadleksikon.

Det er kopiert to trøyer til bunaden. De har omtrent lik fasong og kalles for raudetrøyer. De er korte og lukkes med skjulte hekter i livet, men har ulik farge og dekor. Trøyene syes for hånd.

Den ene trøya er i høyrød vadmel. Ermtoppen er høy. Trøya har brodert dekor av mørkeblått, mellomblått og grønt ullgarn og ubleiket bomullsgarn. Framkanten på ermene er kantet med grønne ullband med broderi i overkant av bandet. Originaltrøya er i museumseie.

Den andre trøya er i brunrød vadmel og har lavere ermetopp. Den har brodert dekor av ullgarn i blått, grønt og gulhvitt, samt hvit lintråd. Akkurat som den første har den kanting av grønt ullband i framkant av ermene. Ovenfor bandet er det brodert dekor. Originaltrøya er i museumseie.

Understakk og annet tilbehør

Kopi av strømper fra Sunnfjord Museum
/Norsk bunadleksikon.

Det er ikke funnet noen modell som kan danne grunnlag for en understakk til bunaden. Ved tilrådinga i 1987 ble det bestemt at en skulle bruke tette, svarte strømper til bunaden. Sunnfjord Museum har et par strømper, sokkar, svartstripet og rødstripet med lus. De er strikket i sauesvart og hvitt og farget røde.

Bergen museum har et par røde og svarte strikkede votter fra Viksdalen.

Det fins mange modeller av pulsvanter, både strikket med perler og broderte. Sunnfjord Museum har mange.

Det er historisk belegg for å bruke silketørkle over skuldrene på trøye eller ermopplut. De fleste bevarte silketørklærne er svarte med rosemønster eller rutemønster i rødt, grønt, brunt eller fiolett.

Metall

Gifte kvinner kan bruke stølebelte til ekstra stas

Rekonstruert kvinnebunad fra Sunnfjord
Av /Norsk bunadleksikon.

Det er registrert mye gammelt sølv og annet draktmetall i Sunnfjord. Sølvet er vestlandssølv produsert i Bergen, og dermed ikke særskilt for Sunnfjord. Flere produsenter lager og anbefaler sølv på tvers av det bunadsnemnda anbefaler. Sølvet til kvinnebunaden består i dag av en dobbel, sølvfarget halsknapp med store runde, forgylte løv, forgylt bringesølje (ansiktssølje) med korsløv og store, djupe, runde og glatte løv eller kruser. Både halsknapp og sølje kan ha røde steiner. Andre mindre søljer kan være sølvfarget eller forgylte, men løvene er alltid forgylte.

I området er det registrert mange stølebelter i privat eie. Alle bevarte belter har forgylt metall. Sprotebeltene fins det flest av. En har kopiert et sprotebelte med fangband. Forylte støler med store, djupe og glatte løv er montert på rødt klede med grønn silkekant. Spenna og sprotespenna er kopiert spesielt til dette beltet. Originalbeltet er i privat eie.

Det er kopiert et kort stølebelte i rødt klede kantet med et spesiallagd grønt bomullsband med gul kant og med hjertespenne. Spenna er kopiert spesielt til dette beltet. Originalbeltet er i privat eie.

En kan også bruke Agnus Dei til bunaden. Dette er ei stor forgylt sølje eller mynt med tre anheng, i bredt sølvkjede. Sølja (mynten) skal henge midt foran på brystet. Kjedet er langt, henger nedover ryggen og festes til trøya med knappenåler på skuldrene. Dette skal bare brukes på ermopplut eller på trøye. Det er kopiert én Agnus Dei. Originalen er i privat eie.

Lommekroker og knapper er i messing.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg