Sunnfjordbunad (kvinne)

Livet er i mørkt grønt kledelignende ullstoff. Det er dekorert med grindvevde band i rygg, på skuldrene, rundt ermeåpning og rundt halsen ned til maljeduken. Noen liv har røde stoffkanter rundt ermeåpningen og halsåpningen. På andre liv er banda plassert slik at litt av det grønne livstoffet vises. Dekorbanda er i kulørt ullgarn og ¾ bleiket lingarn. Et par maljekluter er plassert i bryståpningen. Rektangulære tøystykker av lin med flerfarget broderi er sydd fast på livet. På hver side av åpningen er det påsydd tre sølvmaljer til å træ snørekjedet gjennom.

Stakken er i et svart toskaft ullstoff, og har folder som er presset helt ned. Den har motfold midt bak og smalt, glatt fang. Nede er den kantet med samme stoffet som livet. Bredden på kanten varierer mye etter hvem som syr. På den første utgaven fra 1925–1926 var denne kanten 4,5 centimeter bred. I overkant var det først sydd fast et gult ullband som tittekant, senere har det blitt brodert en gul strek med tråd. Litt ovenfor den grønne kanten er det to rader med dekorband, maken til det som er på livet. Stakken er sydd fast til livet.

De første bunadene som ble, lagd hadde ikke noen form for ytterplagg. Husfliden i Bergen forhandler i dag ei trøye som har bakgrunn i bevarte trøyer fra Sunnfjord. Den er kort, er åpen i brystet og har et par hekter i livet. Dekoren er broderi i blått med grønn markering rundt kanten på trøya. Grønt spesiallagd kanteband på ermene med litt broderi i grønt, gult og hvitt ovenfor. På skuldersømmen er det dekorert med broderi i blått, grønt, gult og hvitt.

De første bunadene som ble lagd, hadde belte av et bredt vevd band. Det ble lukket foran med metallspenne, og hadde lange belteender som hang ned. Beltet har blitt brukt med eller uten forkle under. Bakgrunnen for det vevde beltet er ikke kjent. Etter hvert er det også blitt tatt i bruk stølebelte til bunaden. Det er rike tradisjoner for bruk av stølebelter i Sunnfjord, men ikke alle som brukes til bunaden i dag, er lagd med det gamle metallet som rettesnor.

Det brukes for det meste linskjorte til bunaden. Den er lagd med utgangspunkt i bevarte skjorter fra området, uten at de nødvendigvis er nøyaktig kopiert. De har brodert krage, håndlinninger og bringelister i enkel uttrekkssøm, maurgang og stavtagger. De gamle skjortene hadde knapphull i kragen til å træ halsknappen gjennom, men i håndlinningene var det ikke knapphull, bare hekter. På bunadskjortene er det ikke knapphull i kragen, men derimot på håndlinningene.

De første bunadene hadde forkle i mønstret ullmusselin eller stripet forkle av det som var i handelen. Slike stoffer ble etter ei tid vanskelige å skaffe. På 1960-tallet kom vevde ullforklær til, og Heimen fører i dag et stripet forkle vevd i gloriagarn/mercerisert bomull. Husfliden i Bergen fører et forkle vevd i ull. Bunaden brukes også uten forkle.

De første bunadene som ble lagd, hadde ikke lomme. Det er i dag flere ulike løslommer som brukes til bunaden. De hektes i stakkelinninga i en sølvkrok eller messingkrok, og har broderi på framstykket.

Tradisjonelt har det vært brukt ulike hodeplagg i ulike deler av Sunnfjord. Det mest kjente hodeplagget er den høye lua som ble brukt i Jølster, høgehua. Den er også i bruk til bunaden. Noen får lagd seg hodeplagg i tråd med tradisjonen, men det lages også noen luer som er inspirert av de gamle luene. De første bunadene som ble lagd, hadde ikke hodeplagg, og mange velger også i dag å gå barhodet.

I Sunnfjord-regionen fins både tobladsluer, hornhuer og kyser. Tobladslua fra Jølster og rondehua fra andre områder som Gaular, Fjaler og Naustdal er de typene som blir produsert i dag. Heimen fører ei lue i svart, damasklignende stoff i kunstsilke. Den har fasong med tilnærmet kvadratisk pull og rektangulært pannestykke. Delene er sydd sammen uten rynking. Lua kan være dekorert med hvit blonde langs framkant og sider, og den kan ha svarte knytteband.

Det er ikke belegg for bruk av kep i Sunnfjord. Men noen bruker en kep som er utarbeidet av husflidsbransjen. Den brukes mange steder i landet, uten tilhørighet til en spesiell draktskikk.

Mange bruker understakk i rødt eller grønt Solberg-stoff, eller en annen type stoff. Understakken er utskrådd, har løse legg eller rynket kø bak. Noen har rynket kappe med påsydde fløyelsband. Den ble ikke lagd til bunadene i 1925–1926, men kom en del år senere. Det brukes svarte strømper.

Det lages i dag flere typer sølv med utgangspunkt i bevart materiale fra Sunnfjord. Noe av sølvet er direkte kopiert etter det gamle, og noe er inspirert av det. Til denne bunaden er det vanlig å bruke en dobbel halsknapp eller ei nål formet som en slik, øverst i skjorta. I tillegg kommer ei bringesølje og mansjettknapper. Maljene og kjedet er i sølv, og stølene på beltet er også i sølv. Tradisjonelt har det blitt brukt både sølvfarget og forgylt sølv i området. Sølvfarget brukes mye til bunaden i dag.

Lommekroken er enten i sølv eller messing.

En del produsenter markedsfører sølv som de hevder «hører til» denne bunaden. Blant annet er ei rosesølje mye brukt, uten at den har forankring i vestnorsk drakttradisjon. De som har gammelt arvesølv fra området, kan gjerne bruke det.