Ole Olsen - komponist

Faktaboks

Ole Olsen
født:
7. april 1850, Hammerfest
død:
9. november 1927, Oslo

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Ole Olsen
Av /NTB Scanpix ※.
Av /Nasjonalbiblioteket.

Ole Olsen var en norsk komponist og militærmusiker, har skrevet velklingende og melodiøs musikk med norske stiltrekk – en sjelden gang med elementer fra joik. Ole Olsen ble regnet for av å være opptatt av de lyse sidene av livet og hans musikk er ofte elegant. Norske og utenlandske musikk-kritikere benyttet ofte ordet «friskhet» om hans musikk. Det alvorstunge, storladne og pretensiøse var ham fremmed og som komponist var han lite problemorientert.

Estetikk

Bortsett fra kammermusikk har Ole Olsen komponert innen de fleste sjangre – operaer, syngespill, scenemusikk, rene orkesterverker, korverker, sanger, klaverstykker, kantater og oratorier i tillegg til stykker og arrangementer for korps. Mange av hans komposisjoner viser en norsk musikalsk stil, men uten gå ut over Grieg og Svendsen. Hans Liten suite for klaver og orkester viser en ukomplisert og endefrem satstype. Hans enkle og noe harmløse stil var med på å skape et bilde av Ole Olsen som en litt i negativ forstand folkelig komponist. Fremfor alt av de mindre og små leilighetskomposisjonene – og dem var det en mengde av – var med på å skape dette bildet av Olsen. De mange små og mindre komposisjonene viste for liten poetisk motstand og ble litt for glatte og altfor forutsigbare for musikalske skjønnere.

Bra da å oppdage flere dimensjoner og mer dypde i noen av Olsens hovedverker. Orkesterverket, det symfoniske diktet Asgaardreienetter J. S. Welhavens store dikt fra 1844, viser et rikt og grundig bearbeidet stykke programmusikk der diktets innhold fremstilles grundig og korrekt. Uten å gå på akkord med diktets innhold gir Olsen musikken en bærende form, nemlig sonatesatsformer. Hovedtemaet i første del viser Åsgårdsreia i all sin uhygge, flere med skjærende musikalske virkemidler. Som sidetema skapte Olsen et bondebryllup i stilisert nasjonalromantisk koloritt. Asgaardreien stod ofte på programmet på konserter i inn- og utland – første gang i Leipzig i 1879, i Kristiania 1880.

Et annet av Ole Olsens hovedverk er operaen Lajla komponert i 1893. Operaen utspiller seg i samisk miljø og fikk stor suksess på Nationaltheatret i 1908. Med Lajla har Olsen skapt en opera med effektfulle arier og store ensembler, men i det hele likevel en opera med enkle, men meget dramatiske og fine virkninger. Den samtidige norske pressen omtalte operaen som wagnersk – i så fall en Wagner fra 1840-tallet med Den flyvende hollender eller Tannhäuser. Mer er det tale om likheter med italiensk opera – musikken er velklingende og det musikalske uttrykk stemmer overens med det tekstlige innholdet og kommer fort til poenget med Olsens evne til å få skape fremdrift i handlingen.

Sin største publikumssuksess fikk Ole Olsen med syngespillet Svein Urædkomponert 1889 – på bare de tre første månedene ble verket fremført ikke mindre enn 70 ganger.

Biografi

Orgelstudier i Trondheim

Ole Olsen ble født i Hammerfest og med et smil rundt munnen kalte han seg verdens nordligste komponist. Kjærligheten til Nord-Norge forlot ham aldri til tross for at han etter å ha kommet tilbake fra studiene i Leipzig bodde resten av livet i Kristiania.

Klaver og fiolin begynte han å traktere om enn bare enkelt i femårsalderen samtidig som han skrev ned sin første lille komposisjon. Bare et par år senere vikarierte han som organist for faren i Hammerfest kirke. Årene 1860–1865 gikk han i urmakerlære i Tromsø. Ole Olsen ville imidlertid studere orgel og begynte å studere orgel og komposisjon med Just Lindeman Trondeims domorganist. Det var mens Olsen studerte med Lindeman han ble oppdaget. Han vikarierte noen ganger for Lindeman i Nidarosdomen og det var da den tyskfødte arkitekten Heinrich Schirmer, som var ansvarig for restaureringen av domkirken, oppdaget Ole Olsens orgelspill. Han rådet faren meget sterkt til at Olsen burde reise til Leipzig for å studere der.

Studier i Leipzig

Olsen studerte i Leipzig årene 1871–1874. Her studerte han med Ferdinand David, Carl Reinecke og Oskar Paul. I Leipzig ble han fanget inn av de radikale retningene med Wagner, Berlioz og Liszt – han ble til og med medlem av Wagner-foreningen. Selv om Olsen tok inntrykk av de radikale musikalske retningene i Tyskland på denne tiden, er det ikke dette musikalske værlag som har satt sterkest inntrykk i hans komposisjoner. De fleste av hans komposisjoner kom nærmest av seg selv uten å bli overlesset med tunge musikalske tanker.

Tilbake til Kristiania og tre år som dirigent for ”Musikforeningen”

I avisene kunne man lese om den første egentlige norske opera, Stig Hvide (til å begynne med kalt Marsk Stig), en opera som Ole Olsen hade med seg fra Leipzig. Med dette kom Olsen til å bli oppfattet som lovende ung operakomponist. Dessverre ble det ingen oppførelse av operaen. Derimot fikk han fremført to orkesterstykker – ”Folkedans” og ”Adagio” – men uten at det skapte noen furore av noe slag. Noe gjennombrudd ble det ikke.

Ole Olsen overtok som dirigent for Musikforeningen 1877 frem til 1880 mens Johans Svendsen var utenlands. Å overta etter en størrelse som Johan Svendsen kan ikke ha vært enkelt og det var flere som hadde negative synspunkter på Olsens orkestereledelse. Men hans arbeid viste seg å være betydningsfullt. For første gang fikk et norsk publikum høre Hector Berlioz’ ouvertyre til Benvenuto Cellini og deler av La Damnation de Faust. I tillegg fremførte Musikforeningen under Ole Olsen verker av Mozart, Beethoven, Robert Schumann, Mendelssohn samt utdrag av Wagner-operaer. Årene 1881–1883 gjennomførte Olsen i tillegg en rekke konserter i Leipzig og Wien, konserter som ble meget vellykte.

En av drivkreftene i musikklivet

Ole Olsen hadde en rad oppgaver i musikklivet i hovedstaden. Han var leder for Norsk Tonekunstnersamfund 1914–1916 i tillegg til å være programrådsleder for flere norske og nordiske musikkfester. Ikke minst arbeidet han for unge kunstneres sak. Rundt 1920 ga han støtet til det som skulle resultere i ”De unges konserter”, et meget viktig foretagende – for første gang ble det nemlig gitt direkte statstilskudd til en serie konserter.

Stor innsats for militærmusikken

Ole Olsen kom til å gjøre en betydelig innsats for militærmusikken – ikke minst gjorde han norsk orkestermusikk og en rekke folkemelodier tilgjengelig for korps ved de mange arrangementer han gjorde. Fra 1884 var han 2. Bigades musikkorps instruktør og i hele 21 år – fra 1899 til 1920 – var han musikkinspektør i det norske forsvaret. Hans humørfyllte og omgjengelige vesen fikk betydning også på det sosiale og menneskelige plan. Men mot flere av hans kunstmusiker-kolleger hadde han flere rammende og beske ytringer – både Johan Svendsen og Johan Selmer fikk gjennomgå. I tillegg fikk ikke minst Johan Halvorsen sitt pass påskrevet om den makstilling som Olsen mente Halvorsen hadde som kapellmester ved Nationaltheatret noe Ole Olsen oppfattet som ren motarbeidelse av nyere norsk musikk, fremfor alt opera.

Utvalgte verk

Orkester

  • Symfoni i G-dur, op. 5, 1875
  • Asgaardsreien, symfonisk dikt, op. 10, 1878
  • Alvedans, op. 12, 1880

Opera og syngespill

  • Stig Hvide, opera, op. 33, 1876
  • Svein Uræd, syngespill, op. 60, 1889
  • Lajla, opera, 1893
  • Nidaros, oratorium, 1897
  • Stallo, opera, 1899
  • Klippeøerne, opera, 1919

Klaver og orkester

  • Liten suite for klaver og strykeorkester (“Pianosuiten”), op. 50, 1891

Klaver

  • Sørgemarsj

Verk for kor/sang

  • Friersjau, op. 8
  • Humoreske, op. 17
  • Fanevagt, op. 47
  • I Jotunheimen, op. 47

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • A. C. Dahl: Ole Olsen, Biografiske meddelelser 4. juli 1850–4. juli 1920, 1920
  • K. Michelsen: Om Ole Olsen 1850–1927 (manuskript), Trondheim 1976
  • Gundersen, Egil A.: Ole Olsen: Mennesket, musikeren, majoren, 1997, isbn 82-992488-8-4, Finn boken

Kommentarer (2)

svarte Georg Kjøll

Hei Egil. Hvis du kikker i papirleksikonet vil du se at ingen av de korte artiklene hadde fødsels- og dødsdato på grunn av plassmangel. Dermed har de heller ikke blitt overført til nettet og de må legges inn manuelt i hver av de tusenvis artikler det er snakk om. Hvis du sitter på svaret om når han ble født eller døde står du helt fritt til å også nevne det i kommentarfeltet.Hilsen Georg

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg