Ola Raknes

Raknes ble født i Hamre på Osterøy, Hordaland. I 1911 giftet Raknes seg med Aslaug Vaa. De fikk fem barn. Datteren Magli Elster var lyriker, oversetter og litteraturkritiker. Billedhoggeren Anne Raknes er også Ola og Aslaugs datter.

Et av barnebarna til Raknes er filosofen og samfunnsforskeren Jon Elster. Med sin andre kone, Gjertrude Bonde, som han giftet seg med i 1941 fikk Ola Raknes datteren Ada.

Raknes ble cand.philol. i 1915 med norsk hovedfag og fransk og engelsk bifag. Senere arbeidet han som overlærer i Larvik, i årene 1916-1917, og videre som lektor i norsk språk og litteratur ved Sorbonne-universitetet i Paris. I Frankrike ble han i fire år, før han fikk stillingen som norsk lektor ved University College i London der han ble i perioden 1921-1922. I løpet av årene i utlandet bedrev han egenstudier innen generell psykologi, religionspsykologi, biologi, sosiologi og teologi.

Han oversatte også en rekke skjønnlitterære og filosofiske forfattere fra fransk og engelsk til nynorsk, blant annet Charles Dickens, Prosper Mérimée, Henri Bergson og William James. I arbeidet som filolog utarbeidet han de to nynorske ordbøkene Engelsk-Norsk Ordbok og Fransk-Norsk Ordbok.

Raknes omgikk mange av de intellektuelle i mellomkrigsårene. Både Norges første psykologer, som blant annet Nic Waal, Harald Schjelderup, Trygve Braatøy, Marie Nævestad og Hjørdis Simonsen, og forfattere og forlagsfolk, som blant annet Sigurd Hoel, Arnulf Øverland, Helge Krog, Aksel Sandemose og Inger Hagerup. Han var med på å bygge opp Det Norske Samlaget og var styremedlem i Det Norske Teatret fra 1922 til 1947.

Raknes disputerte på doktorgradsavhandlingen Møtet med det heilage. Ein etterrøknad um det psykologiske grunnlaget for religion i 1927. Her undersøker han fenomenet religiøs ekstase i lys av forskning innen etnologi og teorier fra psykoanalysen.

Interessen for religionen, helt fra oppveksten i et kristent hjem, fulgte Raknes livet ut, og ble etter hvert satt i sammenheng med en reichiansk fundert psykoanalyse. I Berlin gikk han først i læreanalyse hos den berømte psykoanalytikeren Karen Horney. I 1929 begynte han å praktisere som psykoanalytiker, først i Bærum, så i Oslo. Læreanalysen hans fortsatte i Oslo under Otto Fenichel og deretter hos Wilhelm Reich selv på 1930-tallet. I 1934 var Raknes med på å stifte Norsk Psykologforening med blant andre Åse Gruda Skard.

Ola Raknes var delaktig i utviklingen av Wilhelm Reichs ideer, og forsvarte offentlig hans teorier og terapimetoder. Reich hevdet at opprinnelsen til alle nevroser er fortrengt seksualitet. Gjennom en analyse av karakter og holdning skulle terapeuten avsløre pasientens forsvarssystem. Pusten var også viktig, sammen med kontroll over musklene og en generell bevisstgjøring av hvordan kroppen oppfører seg. Det Reich og Raknes kalte «muskelpanseret», som de mente besto av kronisk spente muskler, måtte løses opp for å frigjøre de «vegetative funksjonene» som også seksualiteten hørte til. Det kunne gjøres blant annet gjennom metoden «manetpust», som var Raknes' egen teknikk for bevisst pusting.

Et annet viktig begrep for Raknes er orgon, en slags livsenergi, som han mente hadde fellestrekk med det man tidligere kalte dyrisk magnetisme. Et middel til å ta til seg denne energien er å sitte inne i et spesielt konstruert orgon-skap, noe som Raknes selv eide og benyttet seg av. Etter Reichs død i et amerikansk fengsel, ble Raknes regnet som den fremste gjenlevende eksperten på orgonterapi i Europa.

• Ola Raknes i Norsk biografisk leksikon
• psykologi
• psykoanalyse
• Wilhelm Reich

• Bok i P2: Ord og orgasme

• Gatland, Jan Olav: Ord og orgasme. En biografi om Ola Raknes, 2010. Se boken i Norbok
• Nilsen, Håvard: Kroppsspråkets filolog. [Bokanmeldelse av Ord og orgasme: en biografi om Ola Raknes, av Jan Olav Gatland]. Morgenbladet 20. august 2010.
• Næss, Tore: Gudskontakt som orgasme. Argument, (1) 2007, 32-33. Les artikkelen (.pdf)