En mer aktiv dialog med USA og andre land ble innledet i skyggen av hungerkatastrofen med dens vedvarende behov for bistand utenfra. Forholdet til USA surnet på ny da president George W. Bush i januar 2002 betegnet Nord-Korea som et ledd i «ondskapens akse».
Etter et tilsynelatende gjennombrudd i atomforhandlingene i 2007 kom USA og Nord-Korea for første gang overens om kulturutveksling. I februar 2008 kom New Yorkfilharmonien til Pyongyang på gjestespill. Konserten ble innledet med begge lands nasjonalsanger. Det var nå forhåpninger om at «symfoni-diplomatiet» også ville innvarsle et politisk tøvær her hvor den kalde krigen ennå ikke har tatt slutt.
Imidlertid fortsatte Nord-Korea sine innbitte stridbare utfall mot USA også etter at Barack Obama overtok presidentposten i Washington. I forkant av utenriksminister Hillary Clintons Sør-Korea-besøk i februar 2009, anklaget Nord-Korea USA for å gjøre aktive forberedelser til kjernefysisk krig. Pyongyang erklærte seg også rede til krig mot Sør-Korea. Clinton svarte med å advare Nord-Korea mot provokasjoner, og henstilte om respekt for inngåtte avtaler.
Obama reagerte skarpt da Nord-Korea i april 2009 gjennomførte en prøveoppskyting som den amerikanske regjering antok var en test av langdistanseraketten Taepodong-2. USA frykter at Taepodong-2 etter videreutvikling vil kunne nå amerikansk territorium med kjernefysisk stridshode.
Forhåpninger om diplomatisk tøvær ble vakt i august da tidligere president Bill Clinton (1993–2001) kom på et overraskende «privat» besøk for å forsøke å få frigitt to fengslede amerikanske journalister. Clinton ble mottatt av Kim Jong Il. Møtet førte til at Kim benådet de to, som fikk reise sammen med Clinton tilbake til USA. Etter besøket ble Nord-Korea tilsynelatende mer forsonlig stemt, og erklærte seg villig til samtaler med USA.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.