Tårnet markerer seg godt, sett fra byen. Domkirken ligger tett mot rådhuset, som ble bygget ti år senere. Rådhusarkitektene Paul Cappelen og Torbjørn Rodahl hadde vunnet rådhuskonkurransen med en visjon om at rådhustaket skulle bli byens altan, en forlengelse av kirkebakken og visuelt fungere som en kompensasjon for en trang tomt. Dette klarte de ikke å oppnå i virkeligheten, fordi taket kom én meter for høyt og forholdet mellom rådhusets og domkirken høyder er fortsatt uavklart. Det er også blitt registrert upresise overganger, skjevheter og en kirketrapp hvor de to første trinnene er begravd. Trappens begynnelse er borte.
Domkirken er en høyreist, velproporsjonert, basilikalignende langkirke med skjevt tverrsnitt, ettersom bare den venstre siden har sideskip, først og fremst fordi plassen er for liten ytterst på brinken. Her reiser strebebuene seg ved hjelp av moderne betongteknikk i en avbalansert komposisjon: stram og kneisende mot byen, nedtonet mot plassen på nordsiden av kirken.
Inngangen er fra vest ved tårnet. Inngangspartiet kjennetegnes av en grunn, trekantet baldakin over et bredere beitskimotiv i frilagt stein. Baldakinen er i fargesterk glassmosaikk, som gjentas i en dusere tone på veggene i det sirkulære korpartiet som omslutter alteret.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.