I etterkrigstidens Norge og oppbyggingen av velferdsstaten var behovet for boliger, statlige, kommunale og offentlige bygninger stort. Generasjonen av nyutdannede arkitekter etter andre verdenskrig oppførte i stor grad bygninger i humanistisk ånd og av samfunnsmessig nytte. Deres arkitektur var gjerne preget av enkle volumer, rasjonelle og effektive konstruksjonssystemer og orientert mot den internasjonale modernismen.
Sammen med sin kompanjong Rodahl tegnet og oppførte Cappelen prosjekter over hele landet og gikk av med seieren i viktige arkitektkonkurranser om Nordkapphallen, Molde rådhus, Gamle Skedsmo rådhus og aulaen for Norges tekniske høgskole på Gløshaugen i Trondheim (ikke oppført).
Duoen står bak en rekke skolebygninger og ble særlig kjent for sine systemskoler, som ble bygget flere steder i Norge på 1960-tallet. Flere av dem er i dag enda i drift, mye grunnet deres visjonære konsept omkring framtidig pedagogiske og tekniske krav og fleksible planløsninger. Skolene skulle ha lave bygg-, vedlikeholds- og driftskostnader. Skøyenåsen skole i Oslo er i dag den best bevarte av deres systemskoler.
Bruken av elementproduksjon og rasjonelle konstruksjonssystemer ser man også i deres vellykkede atriumhusbebyggelser i Sankthansfjellet borettslag (1969 og 1971) og Munkerudsletta borettslag (1975) i Oslo.
I 1961 vant Paul Cappelen og Torbjørn Rodahl arkitektkonkurransen om å tegne Aspåsen skole i Bodø. Bygningen, med plass til rundt 1000 elever, er sannsynligvis kontorets mest spektakulære. Samtlige klasserom er plassert langs ytterveggene på øvre plan, mens et auditorium i tre etasjer utgjør bygningens indre kjerne. Den elegante, ovalformede bygningen med sine synlige, konstruktive elementer og særpregede bygningsskall, stod ferdig i 1966.
Mot slutten av 1950-tallet og utover 1960-tallet oppførte Cappelen og Rodahl flere viktige byggverk i betong, som gamle Skedsmo rådhus (1957), Molde rådhus (1966) og Bodø svømmehall (1969). Betongen gjorde sitt inntog i den norske etterkrigsarkitekturen, og som så mange norske arkitekter, ble også Cappelen og Rodahl inspirert av brutalismens uttrykk og bruken av enkle geometriske former og rå, ubehandlede materialer. Dette kommer særlig til uttrykk i Bodø svømmehall med sine massive, skulpturelle elementer og veggskiver i betong.
Kontorets produksjon på denne tiden var omfattende; i 1970 åpnet det elegante Globetrotter Hotel på Fornebu med 150 gjesterom og møte- og kurslokaler beregnet for flyreisende. Hotellet var det første, norske hotellet i regi av SAS International Hotels. Året etter fulgte Bodøs markante landemerke, SAS Royal Hotel.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.