Paul Cappelen

Faktaboks

Paul Cappelen
Født
18. februar 1928, New York
Død
1. februar 2016
Av /Norsk Teknisk Museum.
Lisens: CC BY SA 2.0
Molde rådhus
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Artikkelstart

Paul Cappelen var en norsk arkitekt som, sammen med Torbjørn Rodahl, drev praksisen Cappelen & Rodahl. Kontoret hadde en stor produksjon og var en av landets mestvinnende kontorer i norske arkitektkonkurranser fra midten av 1950-årene og frem til 1970-tallet. Deres portefølje er stor og omfattende med prosjekter som spenner vidt, både i skala og geografisk spredning; fra turisthytter og skoler i Tanzania til rådhus, hoteller og boligområder spredt rundt i Norge.

Etterkrigstidens arkitektur

I etterkrigstidens Norge og oppbyggingen av velferdsstaten var behovet for boliger, statlige, kommunale og offentlige bygninger stort. Generasjonen av nyutdannede arkitekter etter andre verdenskrig oppførte i stor grad bygninger i humanistisk ånd og av samfunnsmessig nytte. Deres arkitektur var gjerne preget av enkle volumer, rasjonelle og effektive konstruksjonssystemer og orientert mot den internasjonale modernismen.

Sammen med sin kompanjong Rodahl tegnet og oppførte Cappelen prosjekter over hele landet og gikk av med seieren i viktige arkitektkonkurranser om Nordkapphallen, Molde rådhus, Gamle Skedsmo rådhus og aulaen for Norges tekniske høgskole på Gløshaugen i Trondheim (ikke oppført).

Duoen står bak en rekke skolebygninger og ble særlig kjent for sine systemskoler, som ble bygget flere steder i Norge på 1960-tallet. Flere av dem er i dag enda i drift, mye grunnet deres visjonære konsept omkring framtidig pedagogiske og tekniske krav og fleksible planløsninger. Skolene skulle ha lave bygg-, vedlikeholds- og driftskostnader. Skøyenåsen skole i Oslo er i dag den best bevarte av deres systemskoler.

Bruken av elementproduksjon og rasjonelle konstruksjonssystemer ser man også i deres vellykkede atriumhusbebyggelser i Sankthansfjellet borettslag (1969 og 1971) og Munkerudsletta borettslag (1975) i Oslo.

I 1961 vant Paul Cappelen og Torbjørn Rodahl arkitektkonkurransen om å tegne Aspåsen skole i Bodø. Bygningen, med plass til rundt 1000 elever, er sannsynligvis kontorets mest spektakulære. Samtlige klasserom er plassert langs ytterveggene på øvre plan, mens et auditorium i tre etasjer utgjør bygningens indre kjerne. Den elegante, ovalformede bygningen med sine synlige, konstruktive elementer og særpregede bygningsskall, stod ferdig i 1966.

Mot slutten av 1950-tallet og utover 1960-tallet oppførte Cappelen og Rodahl flere viktige byggverk i betong, som gamle Skedsmo rådhus (1957), Molde rådhus (1966) og Bodø svømmehall (1969). Betongen gjorde sitt inntog i den norske etterkrigsarkitekturen, og som så mange norske arkitekter, ble også Cappelen og Rodahl inspirert av brutalismens uttrykk og bruken av enkle geometriske former og rå, ubehandlede materialer. Dette kommer særlig til uttrykk i Bodø svømmehall med sine massive, skulpturelle elementer og veggskiver i betong.

Kontorets produksjon på denne tiden var omfattende; i 1970 åpnet det elegante Globetrotter Hotel på Fornebu med 150 gjesterom og møte- og kurslokaler beregnet for flyreisende. Hotellet var det første, norske hotellet i regi av SAS International Hotels. Året etter fulgte Bodøs markante landemerke, SAS Royal Hotel.

Den nordiske velferdsmodellen som forbilde

I 2014 ble utstillingen Forms of Freedom. African Independence and Nordic Models visti Den nordiske paviljongen på Biennalen i Venezia, og den undersøkte og dokumenterte nordiske arkitekters bidrag til nasjonsbyggingen i Øst-Afrika på 1960- og 70 tallet. Kontakten mellom de nordiske sosialdemokratiene og de frigjorte, afrikanske statene Tanzania, Zambia er tett, og nordisk arkitektur inngår nå som en del av et statlig bistandsprogram. Utover 1960- og 1970-tallet ble det bygget en rekke prosjekter i det østlige og sørlige Afrika som var farget av den nordiske velferdsmodellen. Nordiske arkitekter tegnet industrianlegg, infrastruktur, institusjoner for helse og utdanning, og regjeringsbygg.

Med erfaringen hentet fra de rimelige systemskolene i Norge oppførte Cappelen og Rodahl (i samarbeid med Einar Dahle) flere videregående skoler i Songea, Bagamoyo, og Mtwara, Tanzania på slutten av 1960-tallet. I 1971 fikk teamet ytterligere oppdrag i Tanzania og tegnet en utstillingspaviljong for NATEX (National Texile Coperation) The Dar Es Salaam International trade fair og Mandara Hut, turisthytter på Kilimanjaro i Kilimanjaro National Park i 1975.

Utvalgte arbeider

  • 1975: Munkerudsletta borettslag, Oslo
  • 1973: Teacher training college, Tanzania. (I samarbeid med Torbjørn Rodahl og Einar Dahle)
  • 1973: Feriehus for Hr. Majithia, Dar Es Salaam, Tanzania (I samarbeid med Torbjørn Rodahl)
  • 1973: Mandara Hut, Turisthytter på Kilimanjaro. Kilimanjaro National Park, Tanzania. (I samarbeid med Torbjørn Rodahl)
  • 1971: NATEX. Utstillingspaviljong, The Dar Es Salaam International trade fair, Tanzania. (I samarbeid med Torbjørn Rodahl og Einar Dahle)
  • 1971: SAS Royal Hotel, Bodø. (I samarbeid med Torbjørn Rodahl)
  • 1970: Globetrotter hotell, Snarøya. (I samarbeid med Torbjørn Rodahl)
  • 1969: Videregående skole for jenter i Songea, Tanzania
  • 1969–71: Sankthansfjellet borettslag, Haugerud, Oslo. (I samarbeid med Torbjørn Rodahl)
  • 1969: Bodø svømmehall, Bodø. (I samarbeid med Torbjørn Rodahl)
  • 1968: Hauketo systemskole, Oslo (I samarbeid med Torbjørn Rodahl)
  • 1968: Skøyenåsen syststemskole, Oslo. (I samarbeid med Torbjørn Rodahl)
  • 1966: Aspåsen skole,Bodø. (I samarbeid med Torbjørn Rodahl)
  • 1966: Molde rådhus. (I samarbeid med Torbjørn Rodahl)
  • 1965: Vormsund ungdomsskole i Nes. (I samarbeid med Torbjørn Rodahl)
  • 1960: Mosjøen høyere skole. (I samarbeid med Torbjørn Rodahl)
  • 1959: Nordkapphallen. Troms og Finnmark fylke. (I samarbeid med Torbjørn Rodahl)
  • 1957: Oppegård kommunale høyere allmennskole. (I samarbeid med Torbjørn Rodahl)
  • 1957: Gamle Skedsmo rådhus. (I samarbeid med Torbjørn Rodahl)

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Byggekunst nr. 02/1972 s. 54-57
  • Byggekunst nr. 04/1969 s. 152-153
  • Byggekunst nr. 07/1962 s.180-184
  • Byggekunst nr. 02/1958 s. 40-47
  • Byggekunst nr. 05/1954

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg