Ubevissthet, fellesbetegnelse på psykologiske prosesser (reaksjoner, oppfatninger, tankeforløp, ønsker og behov) som en person selv ikke er oppmerksom på.

Som regel er det lettere å være klar over resultatet av en prosess enn prosessen selv eller årsaken til den. Man vet hva man gjør, men ikke alltid hvorfor, hva man føler, men ikke alltid hva følelsene kommer av. Det har vært vanlig, innenfor psykologien, å tenke at ubevisste prosesser har noe til felles, og at de foregår etter andre prinsipper enn de bevisste psykologiske prosessene.

Dette var blant annet en fremtredende idé hos tidlige forskere med interesse for hypnotiske, abnormal-psykologiske og mediumistiske fenomener. Denne ideen danner også noe av bakgrunnen for Freuds utvikling av psykoanalysen, som han definerte som «vitenskapen om det ubevisste».

I sine tidligste teorier beskrev Freud et «ubevisst system» som han på mange måter mente stod i opposisjon til det bevisste. I senere arbeider oppfattet han begrepsparet bevisst/ubevisst mer nøytralt som en beskrivelse og ikke en forklaring.

Etter «freudiansk», psykoanalytisk oppfatning er store og viktige deler av personligheten unndratt og utilgjengelig for bevisstheten i det daglige. Dette gjelder først og fremst den biologiske bakgrunn for drifter og affekter (det'et), men også deler av jeg-instansen (forsvaret), det fortrengte (forbudte lyster og behov, smertefulle konflikter, trusler og erindringer), og deler av over-jeg'et (foreldre-identifikasjoner, kilden til skyldfølelser og stolthet). Psykoanalysen som terapi hadde som målsetting å hjelpe klienten til større selvinnsikt og tilgang til avsperrede sider av personligheten.

Mens man i psykoanalysen betonte de problematiske sider ved ubevisst sjeleliv, og kontrasten mellom bevisste og ubevisste prosesser, har nyere psykologi vært mer opptatt av hvilken rolle såkalte automatiserte prosesser spiller for normalpsykologien. For eksempel vil man etter øving være i stand til å utføre relativt kompliserte ferdigheter med minimal grad av oppmerksomhet. Slik automatisering frigir ressurser til andre virksomheter, men kan i blant føre til det man kan kalle «tankeløs» opptreden.

Også spørsmålet om vi kan lære ting uten å være klar over det vi tilegner oss (implisitt læring), påvise hukommelse uten at personen selv vet at han husker (implisitt hukommelse), og bli påvirket av sanseinntrykk som befinner seg under terskelen for bevisst identifikasjon (subliminal persepsjon) har blitt viet atskillig oppmerksomhet i psykologien.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.