Nils Collett Vogt

Faktaboks

Nils Collett Vogt
Født
24. september 1864, Christiania (nå Oslo)
Død
23. desember 1937, Kristiania (nå Oslo)
Virke
Forfatter
Familie

Foreldre: Driftsbestyrer ved Christiania Sporveisselskab Jens Theodor Paludan Vogt (1830–1892) og forfatter Johanne Christiane Collett (1833–1906).

Gift 1894 med Siri Maria Thyselius (23.4.1854–30.11.1936), datter av svensk statsminister Carl Johan Thyselius (1811–1891) og Augusta Sofia Charlotta Melart (1828–1902).

Grandnevø (brordatters sønn) av Jonas Collett (1813–1851); tremenning av Johan Vogt (1858–1932), Nils Vogt (1859–1927), Benjamin Vogt (1863–1947) og Ragnar Vogt (1870–1943); filleonkel (fars fetter) til Hans Vogt (1903–1984).

Nils Collett Vogt

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Nils Collett Vogt
Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Nils Collett Vogt var en norsk forfatter. Nils Collett Vogts huskes først og fremst som lyriker, men skrev også romaner, skuespill og svært leseverdige erindringsbøker. Gjennom forfatterskapet forener han 1880-årenes kampdiktning og den mer følsomme og nyromantiske stemningslitteraturen i 1890-årene.

Han kalte samlingen av sine utvalgte dikt for Et liv i dikt, og han var den første norske forfatteren siden Johan Sebastian Welhaven som virkelig viet sitt liv til lyrikken. I flere tiår var han en helt sentral skikkelse både i norsk lyrikk og i det norske forfattermiljøet, selv om han bodde utenlands i lange perioder, blant annet på hustruens gods Finnåker i Västmanland i Sverige. Vogt var formann i Forfatterforeningen i 1916–1919 og i dens litterære råd i 1921–1927. Han fikk kunstnerlønn fra 1923.

Bakgrunn

Vogt var sønn av Johanne Vogt og stammet fra sterkt konservative embetsmannsslekter på begge sider, selv om Collett-familien hadde flere kunstneriske og kreative medlemmer. I religiøse og politiske spørsmål var det aldri tvil i Jens Vogts sjel, og eldste sønn måtte underordne seg farsautoriteten. Familien bodde en tid ved St. Hanshaugen i Vestre Aker, før de flyttet til Homansbyen og faren fikk bygd hus i den fornemme Josefines gate. Familien hørte til i øverste samfunnslag, og både Ullevål og Berg gård tilhørte slektninger. Alt lå til rette for en solid karriere i embetsverket, men «motsigelsesdjevelen» fikk Vogt til å reagere mot autoriteter og konservative holdninger på alle områder. Han kom tidlig i opposisjon mot foreldrene og mot lærerne ved Kristiania katedralskole. Som svært ung ble han venstremann, og han skrev i hemmelighet radikale politiske bidrag til flere aviser allerede som 17-åring. Han forsøkte seg på et privat artiumskurs, men det gikk dårlig. Familien sendte ham så til Hamar, der han fant seg godt til rette og tok examen artium i 1884.

Etter eksamen var Vogt huslærer på en herregård i Värmland, før han begynte å studere jus. Imidlertid sluttet han etter kort tid. Han var aktiv i radikale miljøer i Kristiania, hadde allerede begynt å skrive dikt og fikk flere på trykk i Nyt Tidsskrift i 1884–1885. Året etter møtte han Carl Nærup, og det ble avgjørende for at han gikk videre med sin lyriske diktning.

Forfatterskap

Vogt
Nils Collett Vogt tegnet av Christian Krohg
Vogt
Av /Nasjonalmuseet.
Lisens: CC BY 4.0

Lyrikkdebut

Med venners hjelp fikk han utgitt Digte i København i 1887. Det er en viktig utgivelse i norsk lyrikkhistorie, ikke minst fordi boken inspirerte andre til å skrive poesi i en tid da det ikke var den foretrukne litterære formen. Bestemmelsen om å bli dikter var nå endelig for Vogt, og med støtte fra faren drog han til København.

Roman

Neste bok ble likevel en roman, og den trakk så sterkt på konfliktene hjemme i forfatterens egne ungdomsår at den indirekte førte til et brudd med faren. Familiens sorg er en roman om generasjonskonflikter i en tid med sterke politiske motsetninger. Vogt planla en fortsettelse av romanen som aldri kom ut, blant annet fordi 1890-årene tilbød bedre vilkår for lyrikken. Etter farens død i 1892, og med penger fra moren, reiste Vogt til Italia hvor han blant annet bodde på Capri i lengre tid.

Gjennombrudd som lyriker

Men noen ny diktsamling kom ikke før 1894 – Fra Vaar til Høst. Den representerer hans endelige gjennombrudd med dens livslyst og livsglede, natur- og soltilbedelse.

Samme år giftet Vogt seg med Siri Thyselius, og siden bodde han mye på hennes hjemsted, Finnåker, mellom de mange utenlandsreisene og oppholdene på kuranstalter for behandling av nervøse lidelser, som det stadig ble flere av. Forfatterskapet gikk videre, i kamp og trengsel og motgang, men alltid videre, med dikt som hovedsjanger og med høydepunkter som Musik og Vaar (1896) og Septemberbrand (1907).

Andre sjangere

Vogt skrev også skuespill og romaner, og noveller og essayer hører også til forfatterskapet.

Et sterkt patriotisk innhold har Smaa breve fra Finnmarken. En verdifull essaysamling er Levende og døde (1922). Vogts betydeligste prosaverk er den selvbiografiske Fra gutt til mann (1932), et interessant bidrag til 1880-årenes historie, fortsatt i Oplevelser (1934).

Vogt skrev i mange år også anmeldelser, fast tilknyttet Dagbladet.

Verv

Nils Collett Vogt var formann i Den norske forfatterforening 1916–1919 og i dens litterære råd 1921–1927, og æresmedlem i foreningen fra 1929. Han mottok Statens kunstnerlønn fra 1923.

Bortgang

De siste årene var han svært syk, blant annet av diabetes. Hustruen døde i 1936. Forfatterforeningen sørget for at Vogt ble hentet hjem fra Stockholm, slik at han fikk dø i det landet han på avstand hadde sunget så mange hyllestsanger til.

Samleutgaver

Alt i 1908 sendte Vogt ut en samling Digte i udvalg, som kom i nye økte utgaver i 1919, 1923, 1930 og 1937, de to siste under tittelen Et liv i dikt. Den siste inneholder noen dikt fra sykeleiet. Et noe mindre utvalg kom under samme tittel i 1964, utvalg og innledning av Kr. Haave. I 1947 kom Brev fra Nils Collett Vogt til Nini Roll Anker i utdrag ved Eugenia Kielland.

Portretter

Kunstneriske portretter

Fotografiske portretter

  • Flere fotografier er gjengitt i J. Ørjasæter: Nils Collett Vogt: dikter, opprører, kulturpersonlighet, 2004

Utgivelser

  • bibliografi i J. Ørjasæter: Nils Collett Vogt. Dikter, opprører, kulturpersonlighet, 2004

Diktsamlinger

  • Digte, 1887
  • Bibliografi i J. Ørjasæter: Nils Collett Vogt: dikter, opprører, kulturpersonlighet, 2004
  • Fra Vaar til Høst, 1894
  • Musik og Vaar, 1896
  • Det dyre Brød, 1900
  • Fra Kristiania, 1904
  • Septemberbrand, 1907
  • Digte i udvalg, 1908 (og senere utgaver)
  • Hjemkomst, 1917
  • Ned fra Bjerget, 1924
  • Vind og Bølge, 1927
  • Et liv i dikt, 1930

Prosa

  • Familiens sorg, roman, 1889
  • Harriet Blich, fortelling, 1902
  • Mennesker, noveller, 1903
  • Paa reise: skildringer fra ind- og udland, 1907
  • Smaa breve fra Finnmarken, 1918
  • Levende og døde, essayer, 1922
  • Fra gutt til mann, selvbiografi, 1932
  • Oplevelser, selvbiografi, 1934

Dramatikk

  • To mennesker, 1904
  • Naar Musikken dør: Skuespil i fire Akter, 1909
  • Spændte sind; to skuespil, 1910
  • Moren, 1913
  • Therese, 1914
  • De Skadeskudte, 1916
  • Karneval, 1920
  • Forbi er forbi, 1929

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • K. Elster: Illustrert norsk litteraturhistorie, bd. 5, 1934
  • Hvem er hvem 1938
  • Bull: Norsk litterautrhistorie Bull 1924-55)
  • Beyer: Norsk litteraturhistorie Beyer1974-75)
  • K. Haave: biografi i Norsk biografisk leksikon, bind. 18, 1977
  • J. Ørjasæter: Nils Collett Vogt. Dikter, opprører, kulturpersonlighet, 2004
  • Bibliografiske monografier, bind 1, 1937-45 (Nils Collett Vogt-bibliografi: 24-36)

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Norges litteratur 1900-1960

Erik Bjerck Hagen
Universitetet i Bergen