snøscooter

Snøscooter. Tegning med markering av de enkelte delene.

Av /Store norske leksikon ※.

Snøscooter er et beltemotorsykkel til bruk på snø, utstyrt med ett eller to drivbelter og styreski.

Faktaboks

uttale:
-skˈu:tər

Motoren er som regel totakt, luftkjølt og med én eller to sylindre. Motorstyrken ligger mellom 7 og 110 kW. Mest vanlig er mellom 15 og 45 kW. Egenvekten er normalt 200–300 kg.

Regulering

Snøscootere er registreringspliktige, og fører må ha førerkort for bil eller motorsykkel.

Bruk av snøscooter er regulert i lov om motorferdsel av 1977 med senere forskrifter. Nord-Troms og Finnmark har et godt utbygd løypenett for nærings- og fritidskjøring. I resten av landet er fritidskjøring i prinsippet forbudt, bortsett fra godkjente løyper til fiskevann og til hytte som ligger mer enn 2,5 km fra vei.

Scootercross

Scootercross er en form for konkurranse for snøscootere, der det arrangeres VM, EM, nordisk mesterskap og NM.

VM i scootercross arrangeres av Fédération Internationale de Motocyclisme (FIM), første gang i 2004.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg