Tilgjengelighetsfaktor i et kraftverk er et mål på hvor tilgjengelig kraftverket er for produksjon i løpet av en periode, vanligvis ett år. Den beregnes ved å dividere tiden kraftverket er tilgjengelig med periodens lengde.

Tilgjengelighetsfaktoren skiller seg fra kapasitetsfaktoren ved at sistnevnte beregnes på grunnlag av hva som faktisk blir produsert. Kapasitetsfaktoren blir således alltid mindre enn tilgjengelighetsfaktoren siden kraftverket ikke nødvendigvis er i produksjon selv om det er tilgjengelig.

Tilgjengeligheten til et kraftverk varierer mye mellom ulike typer kraftverk og begrenses normalt av tekniske forhold som driftsforstyrrelser og krav til vedlikehold. De fleste varmekraftverk som kullkraftverk og kjernekraftverk har en tilgjengelighetsfaktor som ligger mellom 70 og 90 prosent. Hvis kraftverket brukes som grunnlastverk vil kapasitetsfaktoren ligge tett oppunder tilgjengelighetsfaktoren.

Kraftverk basert på fornybar energi har ofte en høy tilgjengelighetsfaktor. For eksempel har vindkraftverk en tilgjengelighetsfaktor som ofte ligger over 95 %, mens den for solkraftverk kan ligge tett oppunder 100 prosent. Imidlertid har vind- og solkraftverk lave kapasitetsfaktorer som skyldes at disse kraftverkene bare produserer på de tider av døgnet når sol- og vindforhold er gunstige.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.