Gasskjølt hurtigreaktor, GFR, fjerdegenerasjons hurtigreaktor under utvikling som opererer med en høy driftstemperatur. En lukket brenselssyklus sørger for resirkulering av alle aktinoider og omdanning av fertilt uran.

Det tas sikte på å bruke helium som kjølemiddel, med en utgående temperatur på 850 oC og bruk av en lukket Brayton-syklus for produksjon av elektrisk energi. Bruk av karbondioksid som kjølemiddel er også til vurdering.

Reaktoren er konstruert som en hurtigreaktor, men har ellers likhetstrekk med en høytemperaturreaktor. Siden reaktoren er konstruert for bruk av hurtige nøytroner trengs ingen moderator. Reaktorens egenskaper som formeringsreaktor innebærer at den kan bruke kjernebrensel som er uegnet i en lettvannsreaktor. Med slike egenskaper vil reaktoren ha kapasitet til å være i drift i mange år, uten påfyll av nytt brensel. Dette forenkler problemene knyttet til kjernebrenselsyklusen som kjennetegner dagens kjernekraftverk.

Ved siden av uran kan en også benytte et thoriumbasert brensel. Thorium er fertilt, men gjennom nøytronabsorpsjon blir det omdannet til det fissile brennstoffet 233U.

Bruk av gass som kjølemiddel fjerner faren for eksplosjoner utløst av faseoverganger som kjennetegner vannkjølte reaktorer. Bruk av gass åpner også for høyere driftstemperatur. Dette muliggjør en høyere termodynamisk virkningsgrad ved produksjon av elektrisk energi, og dessuten for direkte produksjon av hydrogen.

Hurtigreaktorer ble opprinnelig utformet for å bli formeringsreaktorer fordi en forventet en knapphet på uran og dermed høyere pris på uranbrensel. Dette har så langt ikke skjedd, men hvis etterspørselen etter uran i fremtiden øker, kan det bli en fornyet interesse for hurtigreaktorer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.