Faktaboks

Marie Curie
Uttale
kyrˈi
Født
7. november 1867, Warszawa
Død
4. juli 1934, Passy, Haute-Savoie i Frankrike
Marie Curie

Marie og Pierre Curie i laboratoriet i Paris. Her fant de grunnstoffene polonium og radium (1898).

Av /KF-arkiv ※.
Marie Curie

Marie Curie

Av /Store norske leksikon ※.

Marie Sklodowska Curie

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Marie Sklodowska Curie var en polskfødt fysiker som oppdaget de radioaktive grunnstoffene polonium og radium sammen med sin mann, Pierre Curie. Hun var den første kvinnelige nobelprisvinner innen naturvitenskap, og den første som fikk Nobelprisen to ganger (i fysikk i 1903 og i kjemi i 1911). Hennes oppdagelser innen radioaktivitet ble grunnleggende for forståelsen av atomkjernens oppbygning. Hun bidrog også i høy grad med å finne anvendelser for den ioniserende strålingen innen kjemi, biologi og legevitenskap.

Under første verdenskrig fikk Curie opprettet nærmere 200 faste og mobile anlegg med strålingsutstyr ved fronten (røntgen- og radiumstråler) for å undersøke og behandle sårede, et arbeid hun selv deltok i. Etter krigen gjenopptok hun sin forskning.

Curie døde av en anemi, antakelig fremkalt av de store stråledosene hun ble eksponert for i sitt arbeid.

Grunnstoffet curium og den tidligere brukte enheten for radioaktivitet, curie, er oppkalt etter ekteparet Curie.

Oppvekst

Marie (døpt Marya, kalt Manya) Sklodowska var yngst i en familie med fem barn i Warszawa i Polen hvor hun vokste opp. Polen var den gang delt, og Warszawa var under russisk styre. Faren var fysiker, utdannet ved universitetet i Sankt Petersburg, og underviste på en statlig realskole. Moren var lærer og bestyrer på en privatskole. Hun døde av tuberkulose da Curie var elleve år.

Curie avsluttet videregående med utmerkelse i Warszawa i 1883. I de neste åtte årene var hun rekonvalesent, guvernante og studerte privat i Polen. Hun bidro økonomisk til søsteren Bronias legestudier i Paris. Da søsteren var gift og ferdig lege, inviterte hun Curie til Paris, slik at også hun kunne få en utdannelse.

Forskning i Paris

Marie Curie
Marie Curie i arbeid i Paris i 1923.
Av /National Portrait Gallery.
Lisens: CC BY NC ND 3.0

Curie kom i 1891 til Paris med stipendium for å studere realfag ved La Sorbonne. I 1893 ble hun tildelt graden licence ès sciences som den beste i sitt kull, og året etter licence ès mathématiques som nummer to i kullet. Etter hun var ferdig med eksamenene, dro hun tilbake til Polen for å slå seg ned der. Hun hadde imidlertid truffet den åtte år eldre, etablerte fysikeren Pierre Curie, og han overtalte henne å komme tilbake til Paris. De giftet seg i 1895.

Både Marie og Pierre ville forske. Han tok sin doktorgrad like før de giftet seg, og hun lette etter et felt hvor hun kunne ta sin. Wilhelm von Röntgen hadde nettopp oppdaget strålene som fikk hans navn, og (Antoine) Henri Becquerel oppdaget året etter at også uranmineraler sendte ut noen merkelige stråler. Hvor kom energien fra? Curie bestemte seg for å studere dette fenomenet nærmere. Her var det ikke nødvendig med omfattende litteraturstudier. Dette måtte studeres eksperimentelt.

Ekteparet arbeidet sammen. Pierre Curie hadde konstruert utstyret som de brukte til å måle strålingen, og Marie Curie var kjemikeren. De fant ut at strålingsevne, eller radioaktivitet, som de kalte det, måtte være en egenskap ved selve atomene fordi den bare var avhengig av mengden uran og helt uavhengig av i hvilken kjemisk forbindelse eller mineral uranet forelå. De fant også ut at mineraler som inneholder thorium er radioaktive. Ettersom uranmineraler gav større radioaktivitet enn deres innhold av uran tilsa, sluttet de at mineralene måtte inneholde ett eller flere ukjente radioaktive stoffer.

Oppdagelsen av polonium og radium

Ved å bruke teknikker som var godt kjent fra kvalitativ analyse, fant ekteparet Curie nye radioaktive grunnstoffer som de døpte polonium og radium. De fant ut at polonium hører til gruppe 16 (kalkogenene) i periodesystemet. mens radium hører til gruppe 2, så det er et jordalkalimetall.

Etter et omfattende manuelt arbeid gjennom flere år greide Curie å renfremstille så store mengder radiumklorid at hun kunne bestemme atomvekten for radium til 225. Grunnstoffet ble isolert fra avfallet etter uranfremstilling fra uranbekerts fra en gruve i Joachimsthal (nå i Tsjekkia). Disse arbeidene ga materiale til Maries doktoravhandling, med den prosaiske tittelen Undersøkelse av radioaktive stoffer, og hun ble tildelt doktorgraden ved La Sorbonne i 1903.

Like etter kom meldingen fra Stockholm at Henri Becquerel og Marie og Pierre Curie hadde blitt tildelt Nobelprisen i fysikk for 1903. Becquerel fikk halvparten av prisen for å ha oppdaget spontan radioaktivitet, og ekteparet delte den andre halvparten for sine studier av denne radioaktiviteten.

Tiden fra 1903 til 1919

Pierre Curie døde i en trafikkulykke allerede i 1906, og Becquerel døde i 1908.

Marie Curie ble en verdensberømt forsker på området radioaktivitet. Helsen var svekket, men hun etterfulgte ektemannen som professor i fysikk ved Sorbonne, en stilling hun hadde til sin død. I 1910 lyktes det henne i samarbeid med André Louis Debierne å fremstille selve metallet radium. Videre utarbeidet hun metoder til å bestemme radium kvantitativt.

I 1911 ble hun tildelt Nobelprisen i kjemi for «å ha oppdaget grunnstoffene radium og polonium, for å ha isolert radium og for å ha kartlagt egenskapene og forbindelsene til dette bemerkelsesverdige grunnstoff».

Nobelprisen ble tildelt henne i en vanskelig tid. Hun ble ikke innvalgt i det franske vitenskapsakademi (Académie des Sciences). Det var blitt avslørt at hun hadde et forhold til en gift mann, Paul Langevin. Dette ble en skandale som til og med gjorde Nobelkomiteen i Stockholm betenkt. Men hun reiste, holdt sitt foredrag og mottok sin pris. Skandalen gjorde henne syk, og det tok tid før hun kom tilbake i laboratoriet.

Etterspørselen etter radium økte, og etter hvert brukte hun mer tid for å få fremstilt mer. Den første radiumfabrikken ble anlagt i Frankrike med et spesiallaboratorium for ekteparet Curie allerede i 1904. De var idealister og hadde ikke patentert fremstillingsmetoden. Dette angret de på senere, da prisen på radium ble kjempehøy, og de hadde store vansker med å finansiere sin forskning.

I 1911 fikk Curie vervet å fremstille den internasjonale radiumstandarden, som blir oppbevart i Paris. Videre planla hun radiuminstituttet i Paris og bestyrte det fra 1915. Instituttet hadde to avdelinger: en for fysikk og kjemi og en for medisinske anvendelser av radium.

I de følgende årene fremstilte hun, sammen med Debierne, av bekerts et meget poloniumrikt preparat, bestemte poloniums spektrum, og påviste at det ved sin transformasjon gir en blyisotop (se radioaktivitet).

Under første verdenskrig arbeidet Curie med å finansiere og få bygget cirka 150 biler utstyrt med røntgenutstyr til bruk ved fronten. Hun deltok også aktivt både i å konstruere, installere og bruke utstyret.

Etter første verdenskrig

Etter krigen dro Curie to ganger til USA, i 1921 og 1929. Her ble hun hyllet og blant annet mottatt av president Herbert Clark Hoover. Målet hennes for besøket var å samle inn penger til forskningen sin.

I tillegg til sitt rent vitenskapelige arbeid ga Curie også råd og veiledning i forbindelse med industriell fremstilling av radium. Hun arbeidet aktivt for radiums anvendelse i medisinen, og hadde vansker med å innse at radioaktiviteten også hadde sine skyggesider. Som lærer øvde hun innflytelse i vide kretser, idet hennes laboratorium ble et sentrum for vitenskapelig forskning med elever praktisk talt fra hele verden. Se blant annet artikkelen om Ellen Gleditsch.

Curie fikk utallige ærebevisninger, men ble aldri æresmedlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Grunnstoffet curium og den tidligere brukte enhet for radioaktivitet, curie, er oppkalt etter ekteparet Curie.

Musée Curie

Curie døde 67 år gammel på et sanatorium i Passy i Haute-Savoie i Frankrike. Dødsårsaken var anemi, som høyst sannsynlig skyldtes hennes skjødesløse behandling av radioaktive stoffer i en tid da verken hun eller andre visste bedre. Hun ble begravet ved sin mann i Sceaux, og de ble overført til Panthéon i Paris i 1995. Hennes laboratorium er bevart i Musée Curie i Paris.

Familie

Ekteparet Curie fikk to døtre: Irène i 1897 og Eve i 1904. Den eldste ble fysiker og er kjent som Irène Joliot-Curie. Nobelprisen i kjemi for 1935 ble delt mellom henne og mannen Jean Frédéric Joliot for deres oppdagelse og kunstig fremstilling av radioaktive grunnstoffer.

Eve Curie ble konsertpianist, journalist og forfatter og skrev en kjent biografi om sin mor. Hun ble hele 102 år gammel, langt eldre enn sin mor og søster.

Bøker

I doktoravhandlingen fra 1903 ga Marie Curie den første samlede fremstillingen av radiums oppdagelse og dets egenskaper. Hun fulgte opp med Traité de radioactivité i 1910 og L'Isotopie et les éléments isotopes i 1923. I 1935 kom Radioactivité posthumt. Alle bøkene er publisert under navnet Madame Pierre Curie.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Brian, Denis: The Curies : A Biography of the Most Controversial Family in Science, c2005, isbn 0-471-27391-0
  • Quinn, Susan: Marie Curie : A Life, 1995, isbn 0-671-67542-7
  • Senior, John E.: Marie og Pierre Curie, 2003 (Damms biografiserie), isbn 82-496-0593-4

Kommentarer (12)

skrev Jorolf Alstad

".... Den eldste ble fysiker og er kjent som Irène Joliot-Curie. Hun og mannen fikk Nobelprisen i fysikk i 1935."Ifølge Kungl. Vetenskaps-Akademiens "Förteckning õver Nobelpristagare" står det under kapitlet "Nobelpriset i kemi tilldelades:... år 1935: med hälften till vardera professor F. Joliot och doctor Irène Joliot Curie, Paris, såsom ett erkãnnande fõr deras gemensamt utfõrda syntes av nya radioaktiva grunnãmnen;"Hvis denne endrede detalj tas tilfølge, vil formuleringen i avsnittet være i overensstemmelse med Leksikonets artikkel "Nobelprisen" av Jon Gunnar Arntzen.

svarte Bjørn Pedersen

Jeg hadde skrevet at de fikk nobelprisen i fysikk mens de fikk den i kjemi. Dette er nå rettet.

skrev Agnieszka Grabiec

Hun er ikke Maria Curie, hun var alltid Maria SKLODOWSKA-Curie og signerte hun bare på denne måten! For oss polakker Sklodowska er den mest fremragende polske forskeren...

svarte Bjørn Pedersen

Men hun er kjent som Marie Curie. Jeg gir det fulle navnet i faktaboksen. Mvh Bjørn

skrev Agnieszka Grabiec

Wikipedia gir "Marie Curie (født Maria Skłodowska 7. november 1867, død 4. juli 1934), også kjent som Madame Curie eller Marie Skłodowska-Curie, var en polsk kjemiker og fysiker" - "POLSK KJEMIKER OG FYSIKER".

svarte Bjørn Pedersen

Ja hun var født i Polen, men hun levde mesreparten av livet Frankrike, var utdannet i Frankrike, var gift fransk og hennes barn var franske.

svarte Bjørn Pedersen

Ja hun var født i Polen, men hun levde mesreparten av livet Frankrike, var utdannet i Frankrike, var gift fransk og hennes barn var franske.

skrev Agnieszka Grabiec

Emnet er mer komplisert på grunn av historiske forhold (i de årene i Polen) og argumentet med barna er darlig. For oss Maria Curie-Sklodowska er polsk kjemiker som Fryderyk Chopin er polsk pianist.

svarte Bjørn Pedersen

Jeg forstår at polakker er stolt av henne.

svarte Agnieszka Grabiec

I dag har vi en nasjonaldag. Om 11 november 1918. I år et det 100 år siden Polen ble et uavhengig land. Dette er veldig viktig for polakker dermed takk for en liten gave :)

svarte Bjørn Pedersen

Gratulerer med dagen! Hipp hipp hurra!

svarte Bjørn Pedersen

Gratulerer med dagen! Hipp hipp hurra!

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg