Grunnlastverk, anlegg for produksjon av energi beregnet for dekning av grunnlast. Grunnlastverk utgjør et viktig fundament i et hvert robust energiforsyningssystem og sørger for en pålitelig og kontinuerlig energiproduksjon, enten det består av et antall kraftverk eller varmeverk. De går gjerne i drift gjennom hele døgnet og året, unntatt i perioder med regelmessig vedlikehold og når det er behov for reparasjoner. Karakteristisk for et grunnlastverk er høy driftssikkerhet og lave driftskostnader.

I et energiforsyningssystem der det produseres elektrisk energi sikres energiforsyningen gjennom et samspill mellom ulike typer kraftverk. Kraftforsyningen skjer kontinuerlig, men produksjonen må også til enhver tid tilpasses en last som varierer over døgnet. Hvilken oppgave hvert enkelt kraftverk får tildelt er avhengig av kraftverkets egenskaper, både tekniske og økonomiske. Se omtale av topplastverk.

De fleste varmekraftverk er fra et teknisk synspunkt godt egnet for oppgaven som grunnlastverk. Driftssikkerheten er høy og de er normalt konstruert for døgnkontinuerlig drift. Driftskostnadene er imidlertid avhengig av brenselsprisene og dette er kritisk for hvilke varmekraftverk som benyttes som grunnlastverk. Før oljekrisen i 1974 ble oljefyrte varmekraftverk foretrukket som grunnlastverk, men med de økte oljeprisene som fulgte i ettertid, ble disse kraftverkene faset ut og erstattet med kraftverk som hadde lavere driftskostnader, slik som kjernekraftverk og kullkraftverk.

Kjernekraftverk har spesielt lave driftskostnader, men de har på den annen side svært høye faste kapitalkostnader og må derfor opereres med en lang brukstid for at driften skal bli lønnsom. Kjernekraftverk blir derfor sjeldent brukt til annet enn grunnlastproduksjon. Kullkraftverk er også egnet som grunnlastverk fordi energiprisen på kull vanligvis er lavere enn for olje og naturgass. I en periode da prisen på naturgass var lav ble gasskraft, bygd ut som kombikraftverk, brukt som grunnlastverk, men disse er nå i stor grad faset ut som følge av høyere gasspriser.

Kraftverk basert på fornybar energi kan også brukes som grunnlastverk. Driftskostnadene er lave siden energien er «gratis», men kravet til kontinuerlig drift blir ikke alltid oppfylt. I Norge brukes vannkraftverk som grunnlastverk, men dette forutsetter bruk av større vannmagasiner som kan sikre tilførsel av vann og dermed produksjon gjennom hele året. Der forholdene ligger til rette for det kan geotermisk kraftverk brukes. Når termiske solkraftverk bygges ut i solsikre områder, og de utstyres med muligheter for magasinering av varme, kan de med fordel benyttes som grunnlastverk.

I et energiforsyningssystem bestående av varmeverk vil de samme kriteriene gjelde som for kraftverk. Hvorvidt et varmeverk blir brukt som grunnlastverk bestemmes i stor grad av energikostnadene. Typiske eksempler på grunnlastverk er varmepumpeanlegg basert på grunnvarme og avfallsforbrenningsanlegg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.