nedlegging av kjernekraftverk

Nedlegging av kjernekraftverk er avvikling og demontering av et kjernekraftverk til et nivå der det ikke er nødvendig med ytterligere tiltak for å beskytte omgivelsene mot radioaktivitet. Dette innebærer opprydding av radioaktivt materiale og eventuelt riving av anlegget. Etter at kraftverket er nedlagt, skal det ikke lenger representere noen radiologisk fare, slik at konsesjonsinnehaveren ikke lenger er ansvarlig for kjernesikkerheten. Nedlegging av kjernekraft blir også omtalt som dekommisjonering.

Faktaboks

Også kjent som

dekommisjonering

Alle kraftverk har en begrenset levetid, og etter denne er det ikke lenger anses som økonomisk eller teknisk fordelaktig med fortsatt drift. De tidligste kjernekraftverkene ble konstruert med tanke på en levetid på 30 år. Likevel har mange av dagens kraftverk passert denne grensen. Det har nemlig vist seg at det kan lønne seg å oppgradere et eldre kraftverk framfor å nedlegge det, slik at levetiden nå kan gå opp mot 60 år. Nyere kraftverk konstrueres for en levetid på 40–60 år.

Så langt er cirka 100 kommersielle kjernekraftverk nedlagt, i tillegg til en rekke forskningsreaktorer og prototyper. Nedlegging av kjernekraftverk er mer komplisert enn nedlegging av andre typer kraftverk. Det skyldes at deler av kraftverkets komponenter har blitt utsatt for sterk ioniserende stråling over lang tid og dermed selv blitt radioaktive. Det er med andre ord ikke nok å rive kraftverket, man må i tillegg skjerme radioaktivt forurenset materiale fra omgivelsene i lang tid.

Fremgangsmåter

IAEA (The International Atomic Energy Agency) har spesifisert tre mulige måter for hvordan et kjernekraftverk kan nedlegges.

  • Øyeblikkelig demontering av anlegget. Dette alternativet åpner for at utstyr fjernes relativt snart etter at kraftverket er stengt. Avhengig av utstyret kan demonteringen fullføres i løpet av noen få år, og deretter kan anleggsområdet stå til disposisjon for annen bruk.
  • Utsatt demontering. Med dette alternativet blir demonteringen skjøvet ut i tid for en lengre periode, vanligvis i størrelsesorden 40 til 60 år. Utstyr som har vært utsatt for radioaktiv kontaminasjon, plasseres i et trygt lager. Det blir tatt videre hånd om når den radioaktive nedbrytningen har redusert radioaktiviteten i tilstrekkelig grad.
  • Gravlegging (sarkofag). Dette alternativet innebærer at utstyret plasseres på en måte som tillater at det gjenværende radioaktive materialet kan forbli på stedet uten at det noen gang blir fjernet helt. Området med materiale som er befengt med radioaktiv kontaminasjon søkes begrenset slik at det kan bli innesluttet av for eksempel en betongkonstruksjon som holdes intakt i et tidsrom som er lang nok til at den gjenværende radioaktiviteten ikke lenger utgjør noe problem.

Kostnader

Det blir oppgitt ulike tall for hvor kostbart en nedlegging av et kjernekraftverk vil være, men blant annet tall fra OECD antyder at kostnadene vil ligge i område 200-500 USD/kW e for en trykkvannsreaktor. For gasskjølte reaktorer vil kostnadene ligge vesentlig høyere, som følge av større mengder med radioaktivt materiale. Uansett utgjør nedleggingskostnadene bare en liten del av de samlede produksjonskostnadene gjennom kraftverkets levetid. Finansieringen av kostnadene skjer ofte ved at det opprettes et fond på en sperret konto som kraftverkene betaler inn på avhengig av mengde produsert kraft. I for eksempel USA utgjør dette mellom 0,1 til 0,2 cent/kWh (0,7 til 1,4 øre/kWh).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg