Faktaboks

Uttale
kentˈʌki

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kentucky.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kentucky er en delstat i USA, vest for Allegheny Mountains. Danner sammen med Tennessee, Alabama og Mississippi de såkalte Sørøstre sentralstater. Grenser til Missouri i vest, Illinois, Indiana og Ohio i nord, West Virginia i øst, Virginia i sørøst og Tennessee i sør.

Kentucky har et totalt areal på cirka 104 660 kvadratkilometer, og har 4 505 836 innbyggere (US Census, 2020). Kentucky ble opptatt som stat nummer 15 i USA 1. juni 1792. Hovedstaden er Frankfort, mens Louisville er den største byen i delstaten.

Navnet har en usikker tolkning, kan være avledet av et cherokee-ord, «mørk, blodig slagmark», men er også utlagt som «engmark» og «morgendagens land», forkortet KY, og ofte omtalt som The Bluegrass State, etter en rappgressart som er sterkt utbredt i området.

Natur

Inngangen til verdens lengste grottesystem i Mammoth Cave nasjonalpark.
.
Lisens: CC BY 2.0

Den østlige delen av Kentucky tilhører Cumberland Plateau, som er den sørligste del av fjellkjeden Appalachene. Platået er oppskåret av trange elvedaler, blant annet kildeelvene til Cumberland og Kentucky River, og når i Big Black Mountain opp i 1263 meter over havet. Området har store forekomster av steinkull (Eastern Coalfield), og fjellene er dekket av tett løvskogvegetasjon.

Også i sørvest (Western Coalfield) er landskapet kupert, mens den midtre del er et rolig bakkeland. Det kalles i nord Bluegrass-distriktet, og er kjent for sin fruktbare jord, dannet ved forvitring av kalkstein, og for sin hesteavl. Kalksteinsområdet er rikt på underjordiske elveløp og huler, blant annet Mammoth-Flint Ridge Cave, verdens største hule. Landskapet lengst i vest, mellom elvene Tennessee, Mississippi og Ohio, er en del av Mississippis elveslette. Elvene renner for det meste nordover til Ohio River.

Klimaet er temperert med rikelig nedbør, som faller temmelig jevnt fordelt over hele året. Årsmiddeltemperaturen varierer mellom 13 og 16 °C; Louisville har en januartemperatur på 1 °C, 26 °C i juli. Årsnedbøren er høyest i sør, lavest i nordøst; 1130 millimeter i Louisville. Omkring 40 prosent av arealet er skogkledd (eik, hickory, ask med mer).

Befolkning

Louisville er den største byen i Kentucky, oppkalt etter den franske kongen Ludvig 16.
.
Lisens: CC BY 2.0
Kentucky State Capitol
Delstatskongressen for Kentucky ligger i Frankfort, som er delstatshovedstad.

Koloniseringen av Kentucky tok til på slutten av 1700-tallet, og folketallet passerte én million i 1855, to millioner i 1895 og tre millioner i midten av 1950-årene. Siden depresjonen i 1930-årene har delstaten stort sett hatt netto utvandring, men i perioden 1970–1980 økte folketallet med 13,6 prosent, som ga en tilvekst litt over gjennomsnittet for hele USA. I tiåret 1980–1990 økte folketallet bare med 0,7 prosent, mens det i 1990-årene igjen økte i takt med landsgjennomsnittet.

Av befolkningen regnes 87,1 prosent av innbyggerne som hvite, inkludert 4,2 prosent av spansk herkomst (US Census, 2020). De svartes andel av befolkningen har sunket jevnt siden den amerikanske borgerkrigen i 1860-årene. Bosetningen i Kentucky har tradisjonelt vært knyttet til landsbygda, og i fjellene har topografi og dårlige kommunikasjoner mange steder skapt isolerte småsamfunn, hollows. Befolkningen i disse områdene blir ofte kalt hillbillies. De største byene i delstaten er Louisville og Lexington. En del av Cincinnatis (Ohio) forsteder ligger i Kentucky, blant annet Covington.

Kentucky sender to senatorer og seks representanter til kongressen. Statens eget senat har 38 medlemmer, representanthuset 100 medlemmer.

Næringsliv

Jordbruksprodukter danner fremdeles grunnlaget for delstatens økonomi, selv om det dyrkede arealet går tilbake. Mais opptar størst areal, men tobakk er viktigste salgsvare. Bare North Carolina har større tobakksproduksjon blant delstatene, og Louisville, en gang USAs største tobakksmarked, har store sigarett-fabrikker. Videre dyrkes soyabønner, hvete og rug. Husdyrbruket har stor betydning, og hesteoppdrett har lange tradisjoner.

Ved siden av Wyoming og West Virginia er Kentucky USAs største kullprodusent. Produksjonen foregår for en stor del i dagbrudd («strip mining»), noe som har bidratt til store erosjonsskader og andre miljøødeleggelser. Også olje og naturgass utvinnes i betydelige kvanta. Ellers har delstaten maskin-, elektrisk og elektronisk industri, samt nærings- og nytelsesmiddelindustri. Industrien er særlig konsentrert til byene langs Ohio, som er en viktig transportåre, blant annet til Ashland og Louisville. Delstaten har en rekke institusjoner for høyere utdanning, mest kjent er University of Kentucky i Lexington og University of Louisville.

Kentucky stod i 2021 for én prosent av USAs samlede brutto nasjonalprodukt, noe som var 28. mest av de 50 statene i USA (U.S. Department of commerce, 2021).

Oktober 2022 var den sesongjusterte arbeidsledigheten i Kentucky på 3,9 prosent, mot 3,7 prosent på landsbasis. Dette var en nedgang fra 4,6 prosent året før og toppnoteringen på 16,5 prosent i april 2020 (Bureau of Labor Statistics, 2022).

Historie

Ved ankomsten av europeiske utforskere og nybyggere var området vi i dag kjenner som Kentucky for lengst bosatt og til dels utviklet av amerikanske urfolk. Mens de første bosetterne antas å ha vært nomadiske jegere er det funnet spor av eldre samfunn, seremonielle jordhauger og gravplasser. Det er kjent at folkegruppene shawnee og cherokee har hatt virkefelt i henholdsvis nordlige og sørlige deler av Kentucky. En rekke andre mindre urfolksgrupper, slik som Chickasaw og Yuchi har tidvis også hatt tilhold i staten.

De første europeiske utforskerne ankom området via Mississippi-elven fra 1600-tallet. Handelsfolk og utforskere fra de østlige områdene ankom via Ohio-elven først på 1700-tallet.

Kentucky var det første området vest for Allegheny Mountains som ble kolonisert av amerikanere fra de 13 opprinnelige koloniene som grunnla USA. Det skjedde umiddelbart før den nordamerikanske frihetskampen i årene 1775–1783. Området ble først organisert som en del av Virginia, men skilt ut og opptatt som den 15. staten i unionen 1. juni 1792. Kentucky forsøkte å holde seg nøytral i den amerikanske borgerkrigen, men ble invadert av sørstatstropper i 1862, og innbyggerne sto splittet mellom nord- og sørstatene. Både unionens president Abraham Lincoln og de konføderertes president Jefferson Davis var født her.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer (2)

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Jeg savner faktaboks her jamfør de andre geografiartiklene, og dessuten er det et generelt savn etter demonymer.

svarte Ida Scott

Hei! De faktaboksene du tenker på, med opplysninger om f.eks hovedstad, statsoverhode, innbyggertall, myntenhet osv. er det bare selvstendige land som har. Innbyggernavn bør vi imidlertid kunne skaffe også for delstater. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg