Kappadokia har vært bebodd helt fra 6000-tallet fvt. Men først på 1900-tallet fvt. dukker det opp i historien, da assyrerne opprettet en handelskoloni (karum) der. Rundt 1600 fvt. oppsto det et hettitterrike med hovedstaden Hattusa, det nåværende Boğazkale. Dette riket gikk til grunne cirka 1200 fvt.
I oldtiden lå landet ved Silkeveien, veien for handelskaravaner mellom Europa og Asia, og var derfor av interesse for erobrere fra mange land. De stadige truslene fra fremmede anses å være hovedgrunnen til at det tidlig ble bygget underjordiske rom til beskyttelse for den lokale befolkningen. Kappadokia er lite egnet til jordbruk, men var i oldtiden kjent for sine hester, sauer og handel med slaver.
På 500-tallet fvt. ble landet erobret av perserne som delte landet i to satrapier, ett langs Svartehavet som fikk navnet Pontos, og ett innlandsdistrikt som fortsatt ble kalt Kappadokia. Perserne innsatte sine egne lokale herskere, satraper. Den første vi kjenner er Ariarathes 1. Landet ble erobret av Aleksander den store og makedonerne i 322 fvt. Etter Aleksanders død ble landet styrt av selevkidene. Rundt 260 fvt. ble landet igjen selvstendig og styrt av etterkommere av Ariarathes 1.
Området ble erobret av den romerske generalen Markus Antonius i år 36 fvt. Romerne innsatte Archelaos som romersk lydkonge. Området ble omgjort til en romersk provins under keiser Tiberius. I 395 evt. ble Kappadokia en viktig del av Det østromerske rike helt frem til 1071, og et viktig sted for kristendommen. Men på 400-tallet ble landet truet av hunerne og på 500-tallet av de persiske sasanidene. Det antas at det var i denne tiden den lokale befolkningen følte behov for å søke tilflukt i klippeboliger, underjordiske huler, hus og kirker.
På 1000-tallet kom Kappadokia under seldsjukkene og så under tyrkerne. Det hadde da funnet sted en sterk armensk innvandring. Kristendommen mistet etter hvert sin innflytelse i området, og tyrkiske bønder overtok mange av de forlatte byggverkene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.