Pontos var et oldtidslandskap i det nordøstlige Lilleasia. De greske koloniene på Svartehavskysten var få og små, og landet var opprinnelig lite påvirket av gresk og hellenistisk kultur. Et kongedømme ble etablert tidlig på 300-tallet fvt. og under Mithradates 6 Evpator, som var konge i perioden ca. 120–63 fvt., nådde riket sin største utstrekning og hadde en kort tid en dominerende maktstilling i Lilleasia. Områder nord for Svartehavet og i det sentrale Lilleasia ble erobret, også øyer i Egeerhavet.

Mithradates opptrådte som grekernes forsvarer mot romersk overhøyhet og ble hilst som en befrier. I 88 skal han ha sørget for å få 80 000 romere massakrert, og Pergamon ble hans nye hovedstad. I langvarige kriger ledet av Sulla, Lucullus og Pompeius ble han til slutt beseiret.

Ved Pompeius' administrative nyordning av Lilleasia på 60-tallet fvt. ble deler av Pontos slått sammen med Bithynia og ble romersk provins. Andre deler ble gitt til prinser som hadde samarbeidet med romerne, blant annet Mithradates' sønn Farnakes. Antonius gav på 30-tallet fvt. vasallkonger utvidet makt i området. Området ble romersk provins i 64 evt. Pontos ble aldri preget av romernes bykultur, og byene var relativt få og perifere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.