Kairo ble grunnlagt av den fatimidiske feltherre Gohar i 969, samme år som fatimidene tok makten i Egypt. Grunnleggeren av ayyubidedynastiet (1174–1252), Saladin, styrtet fatimidene og anla et citadell i byen, og knyttet den gamle hovedstaden Fustat til den i 1179. Under mamelukkene (1252–1517) hadde Kairo en vekslende skjebne, snart ro og vekst (særlig på 1300-tallet), snart uro og opprør, bl.a. kristenforfølgelser. Ved midten av 1300-tallet hadde byen 500 000 innbyggere og var større enn noen annen by i Europa, Afrika eller Midtøsten. I 1517, etter slaget ved Heliopolis, kom Egypt under den osmanske sultan Selim 1, som lot den siste mamelukksultan henrette. Dette ble innledningen til en lang nedgangsperiode. I 1798 erobret Napoleon Kairo etter seieren ved pyramidene. I tiden fra 1805, da Muhammad Ali overtok, videre under engelskmennene og i selvstendighetsperioden har Kairo vokst meget raskt. Byen er Afrikas største, og bærer tydelig preg av ukontrollert vekst. Verken boligforsyningen eller infrastrukturen med gatenett, ledningsnett, elektrisitet, vannforsyning m.m. har klart å holde følge med den sterke befolkningsveksten, og byen er ekstremt overbefolket.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.