Mamelukkene, de (oftest hvite) slaver som dannet de egyptiske sultaners livvakt til hest. Systemet med soldatslaver av ikke-arabisk herkomst ble vanlig under abbasidene (749–1248). Ved at de stod direkte under kalifen og var uavhengige av arabiske stammer eller familier, hadde de en høy grad av lojalitet mot kalifen.

Etter hvert fikk mamelukkene større og større makt, og ca. 1250 tilrev de seg den reelle makten i Egypt og beholdt den til 1517. Osmanenes sultan Selim 1 seiret over mamelukkene ved Aleppo 1516 og avsatte den siste sultan, Tuman-Bey (1517). Osmanene delte styret i Egypt mellom 24 mamelukk-beyer under en utsendt tyrkisk pasja.

I 1798 ble mamelukkene slått av Napoleon ved pyramidene, og 1811 knekket Muhammad Ali resten av deres makt ved grufulle drap på deres høvdinger.

Også i Nord-India fantes arabiske mamelukk-dynastier fra 1200- til 1400-tallet; de fleste regenter av denne slekten hersket over den indiske befolkningen med stor grusomhet og fanatisk trosiver.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.