Joost van den Vondel, nederlandsk dikter, født i Köln av flamske mennonittiske foreldre i landflyktighet. Vondels første litterære periode faller sammen med hans tid i de flamske emigranters rederijkerkammer i Amsterdam. I 1620-årene ble Vondel sterkt engasjert i den nederlandske humanisttradisjon. Han gikk over til katolisismen 1641. Hans første periode som dramatiker er preget av Senecas tragedier med det historiske dramaet Gijsbreght van Aemstel (1637) som høydepunkt. Sofokles er forbilde for en tragediediktning over bibelsk (gammeltestamentlig) stoff. I Gebroeders (1640) skriver han over beretningen om kong David og de sju Sauls-ætlingene en tragedie om synd, soning og forløsning i kristendommens perspektiv i skjemaet fra Sofokles' Kong Oidipus.

Grunnleggende for Vondels dramatikk er barokkens dualistiske prinsipp, spenningen mellom himmel og jord, ånd og legeme, og en streben mot syntese av disse. Vondels Sofokles-periode varte 20 år og andre verker er Salomon (1648), hovedverket Lucifer (1654, norsk gjendiktning 1987) og Jephta (1659). I Lucifer fremstilles det nyskapte menneske som en syntese av ånd og materie, som mann og kvinne, og nettopp i kraft av disse egenskaper skal det nå høyere enn englenes verden og innta himmelens herskertrone. Dette kan Lucifer ikke akseptere; i hans øyne er mennesket en bastard, og han tror å handle til Guds forsvar når han går til opprør. Dette blir hans tragiske feiltagelse (hamartia). Med syndefallsdramaet Adam in ballingschap (1664) og Noah (1667) fullførte Vondel sin monumentale kosmologiske trilogi.

Fra 1660 var Evripides hans dramatiske forbilde. I de to David-tragediene fra dette året (et dobbeltdrama) beskriver han Absalons opprør mot sin far og sin yngre bror Salomon etter skjemaet i Evripides' De fønikiske kvinner. Videre skrev han dramaet Samson (1660), Salomon-tragedien Adonias (1661) og martyrdramaet Maria Stuart (1646). I samtidsdramaet Zungchin (1667) beskriver han Ming-dynastiets fall. I sitt eneste lystspill, De Leeuwendalers (1647), skrevet til Münster-freden 1648, lar Vondel på symbolsk vis drømmen om Nederlandenes gjenforening fullbyrdes. Han skrev også et epos om Johannes Døperen, filosofiske og religiøse læredikt foruten lyrikk. Vondel besøkte København to ganger og skrev flere dikt om personer ved det danske hoff. Han skrev 1665 et dikt om slaget på Bergensvågen samme år (norsk gjendiktning ved H. H. Holm). I likhet med andre nederlandske diktere på 1600-tallet øvde Vondel betydelig innflytelse på tysk litteratur.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.