Joost van den Vondel

Faktaboks

Joost van den Vondel
Uttale
fˈå-
Født
17. november 1587, Köln, Tyskland
Død
5. februar 1679, Amsterdam, Nederland

Artikkelstart

Joost van den Vondel var en nederlandsk dikter og dramatiker, sterkt inspirert av klassiske dramatikerne Seneca, Sofokles og Evripides. Vondel øvet betydelig innflytelse på tysk diktning.

Bakgrunn

Vondel ble født i Köln av flamske mennonittiske foreldre i landflyktighet. Hans første litterære periode faller sammen med hans tid i de flamske emigranters rederijkerkammer i Amsterdam. I 1620-årene ble Vondel sterkt engasjert i den nederlandske humanisttradisjon. Han gikk over til katolisismen i 1641.

Inspirert av Sofokles

Hans første periode som dramatiker er preget av Senecas tragedier med det historiske dramaet Gijsbreght van Aemstel (1637) som høydepunkt. Sofokles er forbilde for en tragediediktning over et bibelsk, gammeltestamentlig stoff. I Gebroeders (1640) skriver han over beretningen om kong David og de sju Sauls-ætlingene en tragedie om synd, soning og forløsning i kristendommens perspektiv i skjemaet fra Sofokles' Kong Oidipus.

Grunnleggende for Vondels dramatikk er barokkens dualistiske prinsipp, spenningen mellom himmel og jord, ånd og legeme, og en streben mot syntese av disse. Vondels Sofokles-periode varte 20 år, og andre verker er Salomon (1648), hovedverket Lucifer (1654, norsk gjendiktning 1987) og Jephta (1659). I Lucifer fremstilles det nyskapte menneske som en syntese av ånd og materie, som mann og kvinne, og nettopp i kraft av disse egenskaper skal det nå høyere enn englenes verden og innta himmelens herskertrone. Dette kan Lucifer ikke akseptere; i hans øyne er mennesket en bastard, og han tror å handle til Guds forsvar når han går til opprør. Dette blir hans tragiske feiltagelse (hamartia). Med syndefallsdramaet Adam in ballingschap (1664) og Noah (1667) fullførte Vondel sin monumentale kosmologiske trilogi.

Evripides som dramatisk forbilde

Fra 1660 var Evripides hans dramatiske forbilde. I de to David-tragediene fra dette året, et dobbeltdrama, beskriver han Absalons opprør mot sin far og sin yngre bror Salomon etter skjemaet i Evripides' De fønikiske kvinner. Videre skrev han dramaet Samson (1660), Salomon-tragedien Adonias (1661) og martyrdramaet Maria Stuart (1646). I samtidsdramaet Zungchin (1667) beskriver han Ming-dynastiets fall.

I sitt eneste lystspill, De Leeuwendalers (1647), skrevet til Münster-freden i 1648, lar Vondel på symbolsk vis drømmen om Nederlandenes gjenforening fullbyrdes. Han skrev også et epos om Johannes Døperen, filosofiske og religiøse læredikt foruten lyrikk.

Vondel besøkte København to ganger og skrev flere dikt om personer ved det danske hoff. I 1665 skrev han et dikt om slaget på Bergensvågen samme år. Diktet har blitt gjendiktet på norsk ved Hans Henrik Holm.

I likhet med andre nederlandske diktere på 1600-tallet øvde Vondel betydelig innflytelse på tysk litteratur.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg