Oidipus hos sfinksen. Gresk vasemaleri.

Anon. Begrenset gjenbruk

Ødipus, den mest tragiske skikkelse i greske sagn, konge i Theben, sønn av kongeparet Laios og Iokaste.

Da et orakel hadde spådd Laios at hans sønn ville ta sin far av dage og gifte seg med sin mor, ble Oidipus satt ut på fjellet Kithairon med gjennomborede føtter kort etter fødselen. Oidipus ble funnet av en gjeter og brakt til kong Polybos av Korint, hvor han vokste opp i den tro at han var dennes sønn. Da han siden hørte nyss om at han ikke var Polybos' ekte sønn, forlot han Korint for å rådspørre orakelet i Delfi. Da orakelet varslet ham om at han skulle drepe sin far og gifte seg med sin mor, drog han ikke tilbake til Korint. På vei mot Theben møtte han sin virkelige far, Laios, som han kom i krangel med og drepte. Etter at han siden hadde løst Sfinksens gåte, ble han konge i Theben og giftet seg med sin egen mor, Laios' enke. Med henne fikk han fire barn, Eteokles, Polyneikes, Antigone og Ismene, men ble etter flere år klar over sin virkelige avstamning. I fortvilelse drepte både han og Iokaste seg.

Etter en annen tradisjon blindet Oidipus seg da han oppdaget sammenhengen, og flakket lenge om inntil han fant sin død ved høyden Kolonos utenfor Athen. Stoffet ble ofte behandlet av antikkens tragediediktere (Aiskhylos, Sofokles, Evripides, Seneca). Særlig er Sofokles' behandling av det i Kong Oidipus og Oidipus i Kolonos berømt.

Sagnet om Oidipus har også vært gjenstand for musikalsk behandling, bl.a. av Ruggiero Leoncavallo i operaen Edipo re (1918–20) og av Igor Stravinskij i opera-oratoriet Oedipus Rex (1926–27).

Oidipus har også gitt navn til den psykoanalytiske betegnelsen ødipuskompleks.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.