Flanders historie omhandler historien til landskapet Flandern, som ligger mellom dagens Nederland og Belgia.

Flandern var ved Caesars erobring av Gallia bebodd av keltiske og germanske stammer og hørte senere til den romerske provinsen Belgica Secunda, før de germanske frankerne trengte inn i området under folkevandringene. Enda området i hovedsak var et germansk område, ble det ved delingen av det frankiske rike i 843 (forliket i Verdun) tillagt det vestfrankiske riket, det senere Frankrike. Kong Karl den skallete gav i 864 et område omkring Brugge som markgrevskap til sin svigersønn Balduin 1. Dennes sønn, Balduin 2, bygde grevskapet ut til et selvstendig rike, som Arnulf 1 på 900-tallet utvidet til sør for elven Somme.

På 1000-tallet utvidet grevene Balduin 4 og Balduin 5 riket med fem land øst for Schelde, som opprinnelig hadde tilhørt det midtfrankiske riket, men som i 870 var blitt innlemmet i det østfrankiske riket (senere det tysk-romerske riket). Grevskapet bestod da av Kron-Flandern, et len under den franske konge, og Riks-Flandern, et len under den tyske keiser. På denne måten ble greven vasall under to lensherrer, noe som gav ham større selvstendighet og mulighet til å bygge grevskapet ut til en sterk politisk enhet.

I middelalderen ble det utviklet en betydelig tekstilindustri i Flandern, særlig i byene Brugge, Gent, Ieper og Douai (Dowaai). Forutsetningen for denne industrien var import av engelsk ull, noe den franske kongen mislikte. Det kom til flere opprør; det mest berømte var Gyldensporeslaget ved Kortrijk i 1302, der en hær av flamske vevere og bønder tilføyde den overlegne franske hær et knusende nederlag. Brugge var på 1300- og 1400-tallet det viktigste handelssentrum i Europa. Samtidig blomstret kulturen. Det nederlandske litteraturspråk fant sin form her omkring 1200. De franskspråklige byer i sør, Arras og Lille, var samtidig de viktigste sentra for franskspråklig litteratur. På 1400-tallet var Gent og Brugge sentrum for den første store perioden i nederlandsk malerkunst.

I 1369 inngikk hertug Filip den dristige av Burgund ekteskap med Margaretha, eneste arving til Flandern, og i 1384 ble Filip greve av Flandern. Ved hans død i 1404 overtok sønnen Jan uten frykt, som ble myrdet i 1419. Hans sønn, Filip den gode, klarte ved hjelp av arv og avtaler å samle 11 av de 17 nederlandske provinsene i en personalunion, med Brussel som hovedstad. Siden har Flanderns historie vært en del av Nederlandenes historie.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.