Brødremenigheten, herrnhuterne (eng. Moravian Brethren, 'mähriske brødre'), kristent samfunn som utgikk fra de böhmiske brødre, organisert 1727 omkring kolonien og menigheten Herrnhut i Sachsen. Brødremenigheten har vært svært aktive innenfor misjon. I dag har menigheten omkring 400 000 medlemmer på verdensbasis, de fleste hører hjemme i misjonslandene. Tanzania har den største konsentrasjonen med ca. 113 500 medlemmer (2000). Ca. 40 000 medlemmer er nord-amerikanske. Gudstjenesten er utpreget evangelisk, og inneholder flere særpregede oldkirkelige skikker (f.eks. kjærlighetsmåltidene).

Trossamfunnets første medlemmer var landflyktige böhmiske protestanter som i 1722 kom til Sachsen og fikk tillatelse av N. L. Zinzendorf til å bosette seg på hans gods Berthelsdorf. Her bygde de kolonien Herrnhut ('Herrens beskyttelse'). Etter hvert sluttet mange lutherske og reformerte seg til menigheten, og det oppstod lærestridigheter som førte til anarki i menigheten. Zinzendorf grep inn og organiserte menigheten som et eget samfunn, som skulle være hevet over konfesjonsstridighetene, men samtidig være en menighet i den saksiske lutherske landskirke. Den fikk en særlig forfatning med et menighetsråd og 12 eldste. 13. august 1727 feiret samfunnet sin første nattverd, og denne dag er Brødremenighetens fødselsdag.

Spenningen mellom menigheten og den saksiske folkekirke vokste, og i 1736 ble Zinzendorf forvist fra Sachsen. Omtrent samtidig fikk menigheten sin egen biskop og utviklet seg mer og mer til kirkelig selvstendighet med egne organisasjonsformer. Menigheten ble inndelt i «kor» eller grupper etter kjønn, gift eller ugift stand og alderstrinn; for hver gruppe var det en leder som overvåkte kirketukten.

Brødremenighetens misjonsinnsats er enestående i kirkehistorien; virksomhet ble opptatt i Vestindia (1732), på Grønland (1733), i Ostindia (1735), i Sør-Afrika (1736–43, nytt forsøk 1792), i Labrador (1771) og i Australia (1859).

Foruten regulære menigheter drev Brødremenigheten diaspora-virksomhet og stiftet foreninger, kalt sosieteter, innenfor andre evangeliske kirker. I Norge ble det dannet sosieteter i Oslo 1737, i Bergen 1740 (hvor den drivende kraft var domprost Je

ns Rennord noe som ble mistenkeliggjort og nok kostet ham bispeembetet), Drammen 1746. Menigheten i Christiansfeld i Sønderjylland som ble stiftet i 1772, ble også viktig for nordmenns kjennskap til trossamfunnet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.