Husdyravl er i videste forstand alt som hører til bruken av husdyr, i snevrere forstand den virksomhet som knytter seg til utvalg og paring av dyr for å forbedre de egenskapene hos dyrene som man anser for å være viktige i produksjonen.

Avlslæren omfatter avlsmålene for de ulike husdyrproduksjonene og arveligheten av de ulike egenskapene det avles for: melkemengde, tilvekst og fôrutnytting, kroppsbygning, produktkvalitet, fruktbarhet osv. Likeledes er tiltak for å måle og registrere dyrenes prestasjoner, avlsverdiberegninger og avlsmetoder en del av avlslæren.

Allerede de gamle egyptere og persere drev husdyravl. Avlsmålene har endret seg gjennom tidene, f.eks er kua avlet som trekkdyr, som gjødselprodusent, for eksteriøre trekk og på 1900-tallet intensivt for melkemengde. Moderne husdyravl basert på kvantitativ genetikk og matematisk statistikk startet i Norge i 1950- og 1960-årene. Tradisjonelt hadde staten ansvaret for avlstiltakene i husdyravlen fra slutten av 1800-tallet. Husdyrutstillinger, stambokføring og avdråttskontroll (husdyrkontroll) har vært drevet i Norge i mer enn 100 år. Husdyravlerne i Norge har stort sett samlet seg i én avlsorganisasjon for hver dyreart, og dagens avlsorganisasjoner har selv ansvaret for avlsarbeidet med testingsstasjoner, husdyrkontroll og seminavl (kunstig sædoverføring). Fordi de norske gårdene er små og antall dyr lite på hver gård, har samvirkebaserte avlsorganisasjoner fått en dominerende plass i norsk husdyravl og sørget for en effektiv avl for økonomisk viktige egenskaper.

Utvalget av avlsdyr baserer seg på 4 utvalgsmetoder og kombinasjoner av disse: utvalg etter egen prestasjon, utvalg etter avkomsgransking (avkommets prestasjoner), utvalg etter avstamning og utvalg etter slektninger i sideledd (vesentlig hel- og halvsøsken).

Avlsmetoder er prinsippene som benyttes for sammenparing av dyr innen en rase eller art. Sammenparing av dyr innen samme rase eller populasjon kalles renavl og er den mest brukte utvalgsmetoden. Innavl er sammenparing av ekstra nære slektninger innen en rase. Innavl ble mye brukt i tidligere tider, men fører til innavlsdepresjon og ofte utvikling av arvelige defekter. Fortsatt brukes innavl i hundeavlen. Krysningsavl er sammenparing av dyr fra ulike raser eller linjer, og brukes systematisk i svine- og fjærfeavlen som et supplement til renavl. Mye av krysningsavlen er bruksdyrkrysning, det vil si at de dyrene som produseres, ikke skal avles videre på, men bare være produksjonsdyr. Ved gjennomført krysning brukes hanndyr fra én rase til hunndyr av en annen rase og deretter til hunndyrene av de følgende krysningsgenerasjoner. Dermed vil dyrematerialet i løpet av en del generasjoner endre seg fra én rase til en ny, dvs. til hanndyrrasen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.