Georg Christoffer Schauer

Faktaboks

Georg Christoffer Schauer
Uttale
schˈauer
Død
1752, Bergen

Altertavlen i Dale kirke, Luster, datert 1708-10. Georg Christoffer Schauer har skåret figurene på altertavlen og Hans Sager har malt bildene.

.

Artikkelstart

Georg Christoffer Schauer var en norsk bilthugger (billedhogger), av tysk herkomst. Først arbeidet han i Christiania som svenn hos bilthuggeren Gert Isaksen Reinert. Schauer reiste til Bergen i 1703 og ble der byens ledende bilthugger med et stort verksted. Han laget skulpturer og ornamenter til mange altertavler og prekestoler for kirker på Vestlandet. Schauer samarbeidet ofte med en snekkermester som tegnet og konstruerte altertavlen, en maler som sto for den malte utsmykningen, mens han selv skar ut figurer og ornamenter.

Figurene til Schauer viser en særegen, litt tung stil med brede, tettbygde kropper, noe som kommer tydelig fram på altertavlene. Akantusranker med et «knekket bånd» i regènce-stil var et karakteristisk trekk som Schauer brukte i flere av sine arbeider. Han var sannsynligvis den første treskjæreren på Vestlandet som utførte ornamenter i denne spesielle régence-stilen og kan ha inspirert andre håndverkere til å bruke motivet. Den «sittende søylen», en søyle der søyleskaftet er bøyd på midten, er et annet særegent trekk i noen av altertavlene med Schauers utskjæringer. Det kan tyde på at han har samarbeidet med en snekkermester som brukte denne utformingen. Motivet stammer fra barokken i Roma og var sannsynligvis lansert av Andrea Pozzo. Det var snekkermester Michel Wedel som introduserte dette motivet i Bergen, etter inspirasjon fra Roma.

Altertavler

Altertavlen i Kvamsøy kirke, 1713. Utskjæringene utført av Georg Christoffer Schauer
Norges Kirker.

Altertavlen fra 1733 i St. Jørgen Hospitalkirke, nå Lepramuseet i Bergen. Georg Christoffer Schauer skar ut sju figurer og fire kapiteler. Samarbeid med Michel Wedel og Sigismund Wagner.

Altertavlen i Olden gamle kirke. Datert til 1772 etter innskriften på tavlen.

Sæbø kirke

Altertavlen i Sæbø kirke fra 1708 er det tidligste dokumenterte arbeidet av Schauer. I midtfeltet har han skåret Korsfestelsen, med Kristus hengende på korset, omgitt av Maria og apostelen Johannes. I sidefeltene står skulpturer av kardinaldydene Tro og Håp, i form av kvinneskikkelser. De er dobbelt så store som figurene i midtfeltet. Altertavlen er nå på Universitetsmuseet i Bergen.

Dale kirke

I Dale kirke, Luster, har Schauer skåret figurene på altertavlen, datert 1708–1710, og maleren Hans Sager malte bildene. I midtfeltet ses Korsfestelsen, der særlig Jesus-figuren, med altfor korte ben, viser Schauers karakteristiske stil. Foran venstre sidefelt står en rundskulptur av Moses og foran høyre sidefelt står Johannes Døperen. Figurene er laget i forskjellig målestokk og kan tolkes som et forsøk på å fremstille perspektiv i komposisjonen, på samme måte som altertavlen i Sæbø kirke. Langs sidefeltene er det vinger som består av utskårne akantusranker bundet sammen med et «knekket bånd» i régence-stil, et typisk trekk ved mange av Schauers arbeider.

Kvamsøy kirke

Schauers utskjæringer på altertavlen i Kvamsøy kirke, fra 1716, viser de samme elegante akantusrankene som på altertavlen i Dale kirke.

Gildeskål hovedkirke

Deler av altertavlen i Gildeskål hovedkirke er fra 1713. Det er ingen sikker dokumentasjon på at Schauer har utført treskjæringen. Men særlig vingene på altertavlen, akantusranker bundet sammen med et «knekket bånd», er veldig nær Schauers typiske régence-stil. De utskårne muslingskallene over hovedfigurene på hver side, er et motiv som også ses på Schauers altertavle i Dale kirke. En teori kan være at deler av altertavlen i Gildeskål stammer fra andre verk, opprinnelig laget i Bergen. Tavlen ble flyttet fra den gamle kirken på 1800-tallet.

Bergen domkirke og Korskirken i Bergen

Schauer var med på å lage altertavlene i Bergen domkirke (1726) og Korskirken i Bergen (1731). Hilbrandt Meyer skrev i 1764 detaljerte beskrivelser av disse verkene. Begge altertavlene ble delvis ødelagt ved restaureringer 1880-1883. Christian Christie og Peter Andreas Blix var ansvarlig for restaureringsprosjektet. Det var snekker Poul Poulsen Døll, bilthugger Schauer og maler Sigismund Wagner som laget altertavlen i Korskirken. Ifølge kontrakten til Schauer skulle han utføre til sammen 16 figurer og de skulle være «glattere og Smockere end de til Domkircken ere giorde».

St. Jørgen Hospitalkirke

Altertavlen fra 1733 i St. Jørgen Hospitalkirke, nå Lepramuseet i Bergen, var et samarbeid mellom snekkermester Michel Wedel, bilthugger Schauer og maler Sigismund Wagner. Wagner var «arkitekten» som tegnet og utformet altertavlen. Schauer laget sju utskårne figurer og fire kapiteler. Foran søylene på hver side av midtfeltet i hovedetasjen står Schauers to allegoriske kvinnefigurer av kardinaldydene Tro og Kjærlighet. Til høyre ses Troen med et kors og til venstre Kjærligheten, som holder et flammende hjerte. Begge er elegant utformet og står i klassisk kontrapost.

I den øvre etasjen av altertavlen har Schauer skåret fem figurer. Maleriet i midten er flankert av to bøyde, såkalte «sittende søyler», laget av Michel Wedel. Ved siden av de bøyde søylene sitter to engler med palmegrener. Øverst på altertavlen står den seirende Kristus med en putto på hver side. Ifølge kontrakten skulle de utskårne bildene forestille alabast og ha forgylt hår, skjegg og detaljer på klærne. Alle figurene er derfor hvitmalte med enkelte forgylte deler. De karakteristiske trekkene i Schauers figurer, tettbygde med store hender og brede ansikter, er også her tydelige.

Olden gamle kirke

Detalj fra den tidligere altertavlen i Os kirke. Vinge med akantus og "knekket bånd" i régence-stil, sammen med en engel. Skåret av Georg Christoffer Schauer, 1719.
.

Den nåværende altertavlen i Olden gamle kirke er etter innskriften på tavlen datert til 1772. Noen kilder sier det er snekker Jan Vallentin Wedel som laget altertavlen, mens andre kilder sier at Schauer har laget den. Ettersom Schauer døde i 1752, må det i så fall ha vært deler fra et tidligere utført arbeid som har vært benyttet i Olden. På hver side av Nattverdsbildet i hovedfeltet står to korintiske søyler der de ytterste er «sittende søyler». Foran dem står til venstre en skulptur av Moses med tavlene. Til høyre står Johannes Døperen med korsstaven. I den øvre delen av altertavlen er det skulpturer av Jesus på korset med de to røverne.

De noe kortvokste figurfremstillingene og den upresise anatomien kan muligens tyde på at Schauer har laget skulpturene. Men det er foreløpig ikke funnet sikker dokumentasjon på hvem som står bak utskjæringene. Ettersom det ville være høyst uvanlig at en snekker både utformet altertavlen, skar ut figurene og malte alterbildet, er det lite sannsynlig at det var Valentin Wedel som alene sto for arbeidet med altertavlen. Utformingen med den «sittende søylen» hadde Wedel brukt da han var engasjert i byggingen av Damsgaard hovedgård i Bergen. Det er sannsynlig at han brukte samme motivet på altertavlen i Olden. Hans far, snekkermester Michel Wedel, benyttet «sittende søyler» på altertavlen i St. Jørgens Hospitalkirke, der Schauer laget skulpturene. Det kan derfor være en mulig teori at Valentin Wedel var arkitekten bak altertavlen i Olden gamle kirke og har utført alt snekkerarbeid og muligens noen utskjæringer, men at han også kanskje har benyttet skulpturer tidligere laget av Schauer. Maleren er ukjent.

Andre verk

Til Os kirke, Bjørnafjorden kommune, laget Schauer i 1719 en ramme rundt et utskåret bilde fra middelalderen. Den består av figurer og de karakteristiske akantusrankene med «knekket bånd». Denne tidligere altertavlen henger nå på nordveggen i kirken. Andre dokumenterte arbeider er et epitafium fra 1725 i Ullensvang kirke og et epitafium i Reknes hospitalskirke, som brant ned i 1940. Epitafiet er nå på Romsdalsmuseet, Molde.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg