Den europeiske kringkastingsunion

. begrenset

Logoene til kringkastingsselskapene som er medlemmer i EBU.

. begrenset

Den europeiske kringkastingsunion, internasjonal organisasjon opprettet 1950, organiserer de fleste allmennkringkastingsselskapene i Europa, dessuten land øst og sør for Middelhavet. 75 kringkastingsselskaper i 56 land (2009) er aktive medlemmer, 43 øvrige selskaper er assosierte medlemmer. I Norge er Norsk rikskringkasting og TV 2 medlemmer.

Gjennom komiteer og arbeidsgrupper arbeider EBU med tekniske, programmessige og juridiske kringkastingsspørsmål. Kravene til EBU økte sterkt siden fjernsynet i siste halvdel av 1950-årene fikk økt utbredelse i Europa, og organisasjonen har spilt en avgjørende rolle i utviklingen av den internasjonale utveksling av fjernsynsprogram (se Eurovisjon). Hovedsete i Genève.

En internasjonal kringkastingsunion var blitt opprettet allerede 1925 med betegnelsen International Broadcasting Union (IBU, fransk: Union Internationale de Radiodiffusion, UIR) med fremme av internasjonalt samarbeid mellom kringkastingsinstitusjoner som formål. UIR spilte en vesentlig rolle ved de internasjonale konferansene som i tiden før den annen verdenskrig fordelte bølgelengder (frekvenser) for kringkasting.

Under og like etter den annen verdenskrig forlot mange land UIR, deriblant Sovjetunionen, og dannet en ny organisasjon, som etter hvert fikk navnet Organisation Internationale de Radiodiffusion et Télévision (OIRT). Politiske vansker førte til at de vesteuropeiske kringkastingsinstitusjonene meldte seg ut 1949. OIRT ble en organisasjon for de østeuropeiske land (hovedsete i Praha), mens EBU ble opprettet 1950 som en videreføring av IBU.

I 1993 ble EBU og OIRT slått sammen, slik at kringkastingsselskapene fra hele Europa nå er samlet i én organisasjon, EBU.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.