Ernst Theodor Amadeus Hoffmann, tysk forfatter. Etter juridisk utdannelse førte han en omflakkende tilværelse i Preussen og det prøyssiske Polen. I denne perioden dyrket han sin interesse for litteratur, tegning og maling, men først og fremst musikk. Han komponerte operaene Die ungeladenen Gäste og Liebe und Eifersucht. I Warszawa var han aktiv som komponist, dirigent og sanger. Fra 1808 var han kapellmester og komponist ved teateret i Bamberg.

Her ble Hoffmanns interesse for det mer litterære vakt. Hans tidligste litterære verker har imidlertid temaer fra musikkens verden: Ritter Gluck (1809), Don Juan (1813), Der goldene Topf (1814). Disse avhandlinger og fortellinger samlet han til Phantasiestücke nach Callots Manier (4 bd., 1814–15). 1816 flyttet han til Berlin, hvor han fikk et juridisk embete. Hoffmann fremstod nå som eksponent for det romantiske dobbeltliv: i den dagklare virkelighet en dyktig og samvittighetsfull embetsmann og borger, mens han som kunstner dukket ned i de demoniske og mystiske aspekter ved tilværelsen. I novellesamlingen Die Elixiere des Teufels (2 bd., 1815–16) trer romantikkens «nattside» tydelig frem: her finner man skrekkinnjagende lidenskaper og grufull mystikk. Også i de åtte burlesk-fantastiske Nachtstücke (1817) blir de dystre sidene ved tilværelsen fremhevet. Samlingen Die Serapionsbrüder (4 bd., 1819–21) inneholder kjente fortellinger som Die Bergwerke von Falun, senere dramatisert av H. von Hofmannsthal, Das Fräulein von Scudéri og den realistiske fortellingen fra det gamle Nürnberg, Meister Martin der Küfer und seine Gesellen, som inspirerte Wagner til hans Meistersinger-opera. Videre finnes her eventyret Der Nussknacker und der Mäusekönig (norsk overs. Nøtteknekkeren og Musekongen, 1997), som ble librettoen til balletten Nøtteknekkeren.

I det ufullførte verket Lebensansichten des Katers Murr (2 bd., 1820–22) og i hans to siste fortellinger, Prinzessin Brambilla (1821) og Meister Floh (1822), konfronteres som ellers hos Hoffmann den romantiske poesi med virkelighetens demoniske og uhyggelige sider. Grensen mellom drøm og virkelighet utviskes, det fantastiske og det realistiske glir over i hverandre. Han kan også regnes som en foregangsmann for den moderne litterære detektivroman. Hoffmanns fortellekunst gjorde den tyske romantikken verdensberømt, bl.a. har han inspirert diktere som Musset, Balzac, Byron og Dickens. I norsk oversettelse foreligger Fantastiske fortellinger (1990).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.