Hoffmanns eventyr

I Luthers kjeller i Nürnberg diskuterer Lindorf og vennene hans romansen mellom Hoffmann og Stella, en operasangerinne. Dikteren kommer inn, og studentene ber ham fortelle sin kjærlighetshistorie. Og Hoffmann begynner – «Min første kjærlighet var Olympia».

Olympia er instrumentmakeren Spalanzanis datter, og på en tilstelning danser hun bokstavelig talt Hoffmann over ende. Spalanzani skynder seg imidlertid og får med seg Olympia ut. Hun viser seg imidlertid bare å være en mekanisk dukke. Nå slås hun i stykker av Coppelius, Spalanzanis medoppfinner da dukken ble konstruert. Coppelius føler seg bedratt av Olympia.

Akten viser utsikt over Canal Grande i Venezia. Hoffmann har bestemt seg for ikke å bli forelsket igjen. Trollmannen Dapertutto har imidlertid andre planer. Han gir Giulietta, en gledespike, et magisk diamantspeil som hun skal fange Hoffmann med. Hun stjeler hans skygge og forlater ham for at han skal kjempe med Schlemil, hennes forsmådde elsker. Hoffmann vinner duellen, men når han forsøker å finne Giulietta, er hun allerede borte.

Handlingen foregår i et rom i Crespels hus i München. Nå er Hoffmann forelsket i Crespels datter, en ung lungesyk sangerinne. Han oppdager at den mystiske doktor Mirakel har gitt henne det råd å synge for å bli bra av sin sykdom. I stedet tar det livet av henne. Hoffmann sender bud på en lege, men i stedet er det doktor Mirakel som kommer.

Hoffmann avslutter sin fortelling i Luthers kjeller og faller deretter bevisstløs over ende. Stella finner ham slik når hun kommer inn. «Han er full,» sier Lindorf, og sammen forlater de kroen.

• «Il était un fois à la cour d’Eisenach» (Hoffmann og studentene)

• «Ah, vivre deux» (Hoffmann)
• «I Les oiseaux dans la charmille» (Olympia)

• «Belle nuit, o nuit d’amour» (Barkarole, Niklaus og Giulietta)

• «Scintille diamant» (Dapertutto)