Alfred de Musset, fransk forfatter. Han sluttet seg til Hugo, Nodier og romantikerne og utgav i 1830 sin første diktsamling, Contes d'Espagne et d'Italie, fortellende dikt som provoserte klassikerne ved dristighet i innfall og form, men samtidig også drev gjøn med romantikernes ideer om dikterens profetiske kall. Diktene Les Nuits (1835–37) og romanen Les Confessions d'un enfant du siècle (1836) ble til under inntrykket av hans opprivende forbindelse med George Sand. I 1830-årene fulgte en rekke korte og elegante skuespill som han kalte proverbes (ordspråk). De regnes som komedier, men blander elementer fra flere sjangere. De mest kjente er Fantasio, Les Caprices de Marianne, On ne badine pas avec l'amour og Le Chandelier (norsk overs. Lysestaken, 1978). Det stort anlagte Lorenzaccio (1834) blir regnet som et av de fremste historiske dramaene fra romantikken.

Musset er en tviler, både i religiøs forstand og fordi han ikke tror på romantikkens ideer om dikteren som profet. I hans mest spennende verker finner man meget moderne tanker om at et stabilt, fast «jeg» er en illusjon. Uttrykksformen hans er ofte preget av ironi og av et mangetydig forhold til sitt eget verk. Etter ca. 1840 led han av sykdom og alkoholisme og skrev lite av verdi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.