Alfred de Musset var en fransk forfatter. Han sluttet seg til Victor Hugo, Charles Nodier og romantikerne og utgav i 1830 sin første diktsamling, Contes d'Espagne et d'Italie, fortellende dikt som provoserte klassikerne ved dristighet i innfall og form, men samtidig også drev gjøn med romantikernes ideer om dikterens profetiske kall. Diktene Les Nuits (1835–1837) og romanen Les Confessions d'un enfant du siècle (1836) ble til under inntrykket av hans opprivende forbindelse med George Sand.
I 1830-årene fulgte en rekke korte og elegante skuespill som Musset kalte proverbes (ordspråk). De regnes som komedier, men blander elementer fra flere sjangere. De mest kjente er Fantasio, Les Caprices de Marianne, On ne badine pas avec l'amour og Le Chandelier (norsk oversettelse Lysestaken, 1978). Det stort anlagte Lorenzaccio (1834) blir regnet som et av de fremste historiske dramaene fra romantikken.
Musset er en tviler, både i religiøs forstand og fordi han ikke tror på romantikkens ideer om dikteren som profet. I hans mest spennende verker finner man meget moderne tanker om at et stabilt, fast «jeg» er en illusjon. Uttrykksformen hans er ofte preget av ironi og av et mangetydig forhold til sitt eget verk.
Etter rundt 1840 led han av sykdom og alkoholisme og skrev lite av verdi.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.