Faktaboks

E. T. A. Hoffmann
Døpenavn Ernst Theodor Wilhelm, men byttet senere ut Wilhelm med Amadeus etter Mozart
Født
17. januar 1776, Königsberg
Død
25. juni 1822, Berlin
E. T. A. Hoffmann
E. T. A. Hoffmann
Ernst T. A. Hoffmann

Ernst T. A. Hoffmann. Selvportrett.

Av /NTB Scanpix ※.
Fra Nasjonalballettens oppsetning av Nøtteknekkeren i 2019
/Den norske opera og ballett.

Ernst Theodor Wilhelm Hoffmann, kjent som E. T. A. Hoffmann, var en tysk forfatter, komponist, dirigent, tegner og maler. Han var en av de mest betydningsfulle tyske forfatterne i romantikken, han har inspirert både tyske og internasjonale forfattere. Blant hans mest kjente tekster er Der Sandmann (1814) og Der goldene Topf (1816, oversatt til norsk under tittelen Gullskålen i 1972).

Biografi

Hoffmann ble født i Königsberg (i dag Kaliningrad). Etter avlagt juridisk utdannelse førte han en omflakkende tilværelse i Preussen og det prøyssiske Polen. I denne perioden dyrket han sin interesse for litteratur, tegning og maling, men først og fremst musikk. Av beundring for Wolfgang Amadeus Mozart tok han navnet Amadeus og kalte seg for E. T. A. Hoffmann.

Han komponerte operaene Scherz, List und Rache (1801), Die lustigen Musikanten (1804), Liebe und Eifersucht (1807) og Undine (1816) basert på Friedrich de la Motte Fouqués kunsteventyr med samme tittel. I Warszawa var han aktiv som komponist, dirigent og sanger. Fra 1808 var han kapellmester og komponist ved teateret i Bamberg. Her ble Hoffmanns interesse for litteraturen vakt. Senere var han kapellmester i Leipzig og Dresden, før han i 1816 flyttet til Berlin, hvor han igjen fikk et juridisk embete.

Hoffmann framsto som en representant for det romantiske dobbeltliv: Om dagen var en dyktig og samvittighetsfull embetsmann og borger, mens han som kunstner dukket ned i de demoniske og mystiske aspekter ved tilværelsen. Denne konflikten finner man igjen i flere hans verk: dobbeltgjengeren som litterært motiv.

Forfatterskap

Hoffmanns verk omfatter flere av de sjangerne som stod sentralt i romantikken: fragmentet, kunsterromanen og den såkalte «Schauerroman», som betyr grøsserroman, det vil si tekster som skisserer mørke, demoniske og overnaturlige krefter, slik som man finner det i den gotiske skrekkromanen, som blant annet Edgar Allan Poe ble en representant for. Flere av Hoffmanns tekster forble fragmenter. I romantikken hadde fragmentet som litterær form en høy status: De ble ikke sett på som mindreverdige tekster, men som tekster som uttrykte den romantiske lengselen etter den uoppnåelige helheten. Også kunsterromanen, som flere av de romantiske forfatterne dyrket, er representert i Hoffmanns verk, for eksempel i Lebensansichten des Katers Murr. Der Sandmann, en av Hofmanns mest kjente verk, er et eksempel på hvordan menneskets mørke og demoniske sider finner plass i litteraturen. Dette ga Hoffmann tilnavnet «Spøkelses-Hoffmann», fordi han gjerne ofte om overnaturlige fenomener og vesener, om det demoniske, om menneskets galskap og vanvidd, for eksempel som personlighetsspalting. Også omstridte og mystiske eksperimenter, som for eksempel magnetismen, fant innpass i forfatterskapet i teksten Der Magnetiseur (1813).

Romantikkens mørke side

Der goldene Topf, Der Sandmann

E. T. A. Hoffmanns egen illustrasjon til "Der Sandmann"
E. T. A. Hoffmanns egen illustrasjon til "Der Sandmann"
Bokomslag til en utgave av "Lebens-Ansichten des Katers Murr" (1855)
Bokomslag til en utgave av "Lebens-Ansichten des Katers Murr" (1855)

Flere av Hoffmanns litterære verker er inspirert av stoff fra musikkens verden. Dette gjelder blant annet novellene Ritter Gluck (1809), Don Juan (1813) og Der goldene Topf (1814). Disse tekstene, samt blant annet Kreisleriana og Nachricht von den neuesten Schicksalen des Hundes Berganza, ble utgitt samlet under tittelen Phantasiestücke nach Callots Manier (fire bind, 1814–1815). Der goldene Topf, som kombinerer fantasi og virkelighet, er en av Hoffmanns mest kjente tekster. Hovedpersonen Anselmus, en student, kommer i skade for å ødelegge noe servise på markedet i Dresden og må bruke opp alle pengene sine for å betale for seg. Han drømmer seg bort og forelsker seg i Serpentina, som er datter av en farlig slangefyrste. Anselmus blir mer og mer trukket inn i denne merkelige drømmeverdenen, før han forsøker å frigjøre seg. Men det er for sent, og han blir sperret inne i en flaske.

Også i de åtte burlesk-fantastiske Nachtstücke (1817), en samling med åtte fortellinger, blir de dystre sidene ved tilværelsen framhevet. Der Sandmann (1816) er blant hans mest populære verk. Som barn hadde Nathanael sett hvordan hans far og en venn gjennomførte alkymistiske eksperiment. For å holde disse eksperimentene hemmelige, truet farens venn, som het Coppelius (navnet betyr øyenhule), med å kaste glødende kull i Nathanaels øyne. Faren forhindret dette, men døde av en eksplosjon. Senere forelsker Nathael seg i den unge kvinnen Olimpia, som i virkeligheten er ei mekanisk dokke. Da han forstår dette, blir han gal – og hopper til slutt i døden fra rådhustårnet. Jacques Offenbachs opera Hoffmanns Erzählungen (1880) er blant annet inspirert av Der Sandmann.

Elexiere des Teufels, Die Serapionsbrüder

I Die Elixiere des Teufels. Nachgelassene Papiere des Bruders Medardus, eines Kapuziners (to bind, 1815–1816) trer romantikkens demoniske side tydelig fram: Her finner man skrekkinnjagende lidenskaper og grufull mystikk. Romanen handler om en frafallen munk som bryter sitt religiøse løfte og som blir forbryter. Teksten har en rekke karakteristiske romantiske trekk som blant annet naturens nattside, dobbeltgjengermotivet, sinnets mørke og angsten for galskapen.

Samlingen Die Serapionsbrüder (fire bind, 1819–1821) inneholder kjente fortellinger som Die Bergwerke von Falun, senere dramatisert av Hugo von Hofmannsthal, Das Fräulein von Scudéri (oversatt til norsk under tittelen Frøken de Scuderi i 1972) og den realistiske fortellingen fra det gamle Nürnberg, Meister Martin der Küfer und seine Gesellen, som inspirerte Richard Wagner til hans Meistersinger-opera. Her fins også eventyret Der Nussknacker und der Mäusekönig (norsk oversettelse Nøtteknekkeren og musekongen, 1997), som ble librettoen til balletten Nøtteknekkeren.

Lebensansichten des Katers Murr

I det ufullendte verket Lebensansichten des Katers Murr (181-1821) og i hans to siste fortellinger, Prinzessin Brambilla (1821) og Meister Floh (1822), konfronteres som ellers hos Hoffmann den romantiske poesien med virkelighetens demoniske og uhyggelige sider. Grensen mellom drøm og virkelighet utviskes, det fantastiske og det realistiske glir over i hverandre.

Lebensansichten des Katers Murr nebst fragmentarischer Biographie des Kapellmeisters Johannes Kreisler in zufälligen Makulaturblättern (to deler, 1818, 1821, en tredje del var planlagt, men ble aldri skrevet. Norsk oversettelse Kater Murrs Reflexioner og Livsanskuelser (1870)) består av to handlingsstrenger: selvbiografien til hankatten Murr og den fragmentariske beretningen om livet til kapellmesteren Kreisler. Selvbiografien til katten Murr er en parodi på en dannelsesroman, mens beretningen om kapellmester Kreisler er en beretning om en kunstner konsentrert om motsetningen mellom ideal og virkelighet. Her tematiseres problemer knyttet til kunsterisk produktivitet, som i de fleste av Hoffmanns verk ender med galskap eller selvdestruktiv oppførsel. Prinzessin Brambilla er inspirert av en kobberstikksyklus av den franske radereren Jacques Callot. Meister Floher er en episodisk eventyrfortelling som viser utviklingen til hovedpersonen Peregrinus Tyß fra hans barndom til moden mann.

Betydning

I sin samtid var Hoffmann omstridt i Tyskland, men forfatterskapet støtte på stor interesse særlig i Frankrike og Russland. Blant annet har han inspirert diktere som Alfred de Musset, Honoré de Balzac, Lord Byron og Charles Dickens. Han ble oversatt til en rekke språk, blant annet til norsk. En samling Fantastiske noveller kom ut i 1897, Dama fraa Skuderi i 1916, Doge og Dogarssa, Ridder Gluck – Don Juan i 1917. I 1990 kom en norsk gjendiktning foreligger Fantastiske fortellinger (1990).

Hoffmanns verk har kommet ut i en rekke ulike edisjoner, og det har inspirert både komponister og billedkunstnere. Det eksisterer en omfattende forskning på forfatterskapet.

Siden 1989 deles E. T. A.-Hoffmannprisen ut annet hvert år i Bamberg.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Braun, Peter: E.T.A.Hoffmann: Dichter, Zeichner, Musiker: Biographie, 2004
  • Röder, Birgit: A study of the major novellas of E.T.A. Hoffmann, 2003
  • Steinecke, Hartmut: Die Kunst der Fantasie: E.T.A.Hoffmanns Leben und Werk, 2004

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg