Augustin

Grunnen til skolastikken ble lagt av Augustin på 300-tallet.

Av .

Thomas Aquinas. Freske av Fra Angelico i St. Markuskirken i Firenze.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Skolastikk er en systemskapende, metodisk, autoritets- og tradisjonsbunden retning innen filosofien som blant annet søkte å forene gresk filosofi, særlig Platon og Aristoteles, med den kristne læren. Den ble først og fremst dyrket ved katedral- og klosterskoler i Europa fra 1100- til 1500-tallet.

Faktaboks

Uttale
skolastˈikk
Etymologi
av latin scholasticus, ‘skole-’

Skolastikken utviklet et raffinert teknisk begrepsapparat og en tilsvarende terminologi. Dens tenkning er basert på deduksjon fra bestemte premisser (for eksempel Aristoteles' metafysikk og Bibelen) mer enn på induksjon og erfaring.

Disputasjonsformen ble karakteristisk for skolastikken. Man gikk ut fra en oppstilt tese eller et spørsmål, argumenterte for og mot etter strengt oppstilte regler, ofte med sitater fra Bibelen og andre autoriteter, fremsatte så i hoveddelen konklusjonen og gav til slutt svar på motargumentene.

Historikk

Skolastikkens grunnlag ble lagt av Augustin på 300-tallet. Videre ble den forberedt av blant andre Eriugena på 800-tallet og andre filosofer, som for det meste var påvirket av platonismen eller nyplatonismen. Særlig stor betydning hadde Anselm av Canterbury på 1000-tallet, som mente at han var en viderefører av Augustins filosofi og teologi.

Skolastikken kulminerte med gjenoppdagelsen av Aristoteles på 1200-tallet. Høyskolastikkens store navn er dominikaneren Thomas Aquinas og fransiskaneren Bonaventura.

Senskolastikkens viktigste navn er fransiskanerne Duns Scotus og William Ockham. Med sistnevnte utviklet skolastikken seg i retning av en empiristisk, nominalistisk og innen kirken meget omstridt filosofi. Skolastikkens mest betydningsfulle og kjente debatt var universaliestriden. Fra annen halvdel av 1300-tallet stivnet skolastikken i en lite fruktbar, spekulativ og spissfindig, ofte ordkløverisk tradisjon.

Den nyere tids filosofi og vitenskap (Galileo Galilei, René Descartes, Francis Bacon og mange andre) tok avstand fra skolastikken og representerte en bevisst opposisjon mot den. Senere har man imidlertid forstått at den på sitt beste leverte filosofi og teologi av høy klasse, og at kjennskap til skolastikken, som kanskje er middelalderens mest særpregede bidrag til vår åndshistorie, er vesentlig for vår kulturhistoriske forståelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg