Daniil Trifonov

Trifonov ble født som sønn av to musikere i Nizjnij Novgorod. Han begynte å spille piano som femåring og debuterte med orkester åtte år gammel. For å fremme sønnens musikalske utvikling flyttet familien til Moskva i 2000. Der studerte han med Tatiana Zelikman ved Gnessin-musikkakademiet.

I 2009 flyttet Trifonov alene til Cleveland for å studere med Sergej Babajan, som i likhet med Zelikman ble utdannet i Moskva. Med hans hjelp forberedte Trifonov seg til Chopin-konkurransen i Warszawa der han vant tredjeprisen året etterpå. Hans store gjennombrudd kom i 2011 da han vant både Rubinstein-konkurransen i Tel Aviv og Tsjajkovskij-konkurransen i Moskva. Siden den tiden har han vært en meget etterspurt solist som opptrer på de fremste scenene verden rundt og har også vært Carnegie Perspectives series artist and curator (2017/2018) og gjesteartist (artist-in-residence) ved Berlinfilharmonien (2018/2019) og New York-filharmonien (2019/2020).

Trifonov spiller i den russiske pianoskolens tradisjon, særlig preget av de variantene som eksisterer i Moskva. Skolen kan antageligvis best beskrives som et forholdsvis heterogent system av tanker og idéer rundt pianospilling som har noen sentrale grunnleggende prinsipper og verdier. Det legges stor vekt på klangfargene, og klangfargerikdommen oppnås i en kombinasjon av tangentberøring og veldig avansert pedalbruk. I Trifonovs tilfelle kommer svært differensierte emosjoner til uttrykk i klangfargene.

I den russiske tradisjonen skal armen og håndleddet være frie og avslappet, og en forholdsvis stor del av fingerspissen berører tangentene, skjønt at pianistene eksempelvis er noe uenige om hvor flate fingrene bør være under spillingen. Enkelte av dem, for eksempel Vladimir Horowitz, er kjente for mye flatere fingre og lavere håndledd enn Trifonov. Viktig er også lange melodilinjer og en tydelig bevissthet med tanke på hvor høydepunktene ligger.

Når Trifonov opptrer, viser han en veldig ekspressiv mimikk, hopper tidvis opp og ned på pianokrakken og svetter ofte sterkt. Dette oppleves av publikumet ikke som innstudert manierisme, men som autentisk og transparent. Han selv beskriver musiseringen som en strøm som bygger seg opp og må uttrykkes, samtidig som musikkens intensitet blir sterkere for ham mentalt.

Daniil Trifonov spiller særlig russisk repertoar som alle av Sergej Rachmaninovs klaverkonserter, klaverkonserter av Pjotr Tsjajkovskij, Dmitrij Sjostakovitsj, Sergej Prokofjev, Aleksandr Skrjabin og Alfred Schnittke, verk av Nikolai Medtner og Igor Stravinskij, men også en god del Chopin og for eksempel alle av Franz Liszts etyder.

Repertoarvalget gjenspeiler skoleringen i Moskva: Både Rachmaninov, Skrjabin, Medtner og Schnittke hadde studert i samme by, Tsjajkovskij hadde lært der. Chopin er en av komponistene som spilles mye i undervisningen.

Trifonovs far jobbet som komponist, og fascinasjonen for å spille eget materiale viste seg allerede i femårsalderen. Stykket Rachmaniana, en suite for soloklaver, ble skrevet i hans første år i Cleveland. Cleveland Institute of Music bestilte en klaverkonsert (i ess-moll) hos ham, som han selv urframførte med skolens orkester under Joel Smirnoff i 2014. I tillegg til disse kan også en sonate-fantasi og klaverkvintetten Quintetto Concertante (2018) nevnes.

Verkene står stilistisk i tradisjonen etter de russiske komponistene Trifonov spiller mye. Både klaverkonserten og klaverkvintetten utgis i noteform av forlaget Schott.

Siden 2013 har Daniil Trifonov en eksklusiv kontrakt med Deutsche Grammophon som er en del av Universal Music Group. Særlig i det siste utgir han konseptalbum hos dem. Tidligere har han også spilt inn plater for andre plateselskap.

• Daniil Trifonov plays Frederic Chopin (Decca, 2011).
• Tchaikovsky: Piano Concerto No. 1 (Mariinsky, 2012). Mariinskij-orkesteret, Valerij Gergiev, dirigent.
• Chopin: Piano Concerto – Barcarolle (Dux, 2013). Polish Chamber Philharmonic Orchestra Sopot, Wojciech Rajski, dirigent.
• The Carnegie Recital: Chopin, Liszt, Scriabin, Medtner (DG, 2013).
• Mieczyslaw Weinberg: Sonatas, Concertino, Trio, Symphony 10 (ECM, 2014). Gidon Kremer, fiolin og dirigent, Daniil Grishin, bratsj, Giedrė Dirvanauskaitė, cello, Kremerata Baltica.
• Rachmaninov Variations (2015). The Philadelphia Orchestra, Yannick Nézet-Séguin, dirigent.
• Transcendental: Daniil Trifonov Plays Franz Liszt (2016).
• Schubert: Forellenquintett – Trout Quintet (2017). Anne-Sophie Mutter, fiolin, Maximilian Hornung, cello, Hwayoon Lee, bratsj, Roman Patkoló, kontrabass.
• Chopin Evocations (2017). Sergej Babajan, piano, Mahler Chamber Orchestra, Mikhail Pletnev, dirigent.
• Destination Rachmaninov: Departure. Piano Concertos 2 & 4 (2018). The Philadelphia Orchestra, Yannick Nézet-Séguin, dirigent.
• Destination Rachmaninov: Arrival. Piano Concertos 1 & 3 (2019). The Philadelphia Orchestra, Yannick Nézet-Séguin, dirigent.
• Silver Age: Scriabin, Stravinsky, Prokofiev (2020). Mariinskij-orkesteret, Valerij Gergiev, dirigent.

• Tredjepris i Chopin-konkurransen i Warszawa (2010)
• Førstepris i Rubinstein- og Tsjajkovskij-konkurransene i Tel Aviv henholdsvis Moskva (2011)
• Gramophone’s Artist of the Year (2016)
• Grammy-pris (2018)
• Musical America’s Artist of the Year (2019)

• Musikk i Russland
• piano

• Daniil Trifonovs offisielle hjemmeside (engelsk)
• Schotts side om komponisten Trifonov (tysk, engelsk, fransk)

• Daniil Trifonov – The Magics of Music (2015). Christopher Nupen Films, A19CND