Bahrain har vært bebodd fra førhistorisk tid, i mer enn 5000 år. Det er antatt at landet i bronsealderen var en del av – og kanskje senter for – Dilmun-sivilisasjonen. Dilmun skal ha omfattet området langs østkysten av Den arabiske halvøy, inklusive dagens Forente arabiske emirater, Kuwait, Qatar og Oman samt deler av Saudi-Arabia, med handelsruter gjennom det sørlig Irak til Pakistan og India, og handlet med andre tidlige sivilisasjoner som i Mesopotamia og Indusdalen. Dilmun som senter for forretninger og handel er ikke ulikt den posisjon Bahrain har fått i moderne tid. Sivilisasjonen varte i ca. to tusen år, fra rundt 2500 år før vår tidsregning.

Fra det sjette århundre før vår tidsregning ble Bahrain del av det persiske rike under akamenidene. Arabiske stammer innvandret fra Hedjaz og Jemen på Den arabiske halvøy fra ca. 180 før vår tidsregning. Tidlig i det fjerde århundre ble Bahrain invadert av Shapur II av Persia, og landet ble underlagt den persiske provinsen Pars. Alexander den stores admiral Nearkhos utforsket Bahrain, som av grekerne var kjent som Tylos, på 500-tallet. Den romerske forfatter Plinius omtalte senere landets perler i positive ordelag; perlefiske var tidlig en viktig næring her som i andre deler av Golfen.

Flere persiske dynastier, arsakidene og sasanidene, kontrollerte området til islams framvekst på 600-tallet. Bahrain betegnet da et større geografisk område enn dagens bahrainske stat. I det tredje og fjerde århundre ble Bahrain påvirket av kristendommen, og nestorianske skrifter forteller om etablerte kirkesamfunn før islam gjorde sitt inntog.

Bahrain var et av de første områder hvor islam ble akseptert som tro, i 629. Profeten Muhammed sendte sin representant, al-Alaa al-Hadhrami, til Bahrain i 622, og lykkes i å etablere kontroll over området, for derfra å forsøke å ta kontroll over Pars. På 680-tallet etablerte den islamske retningen kharijitter seg i Bahrain, og spredde sin innflytelse derfra. Bahrain ble et anerkjent læresete i den islamske verden, med flere kjente skriftlærde. I de par første hundreårene etter islams inntreden gjorde både islam og kristendom seg gjeldende i landet, til den islamske tro vant over flertallet; fortsatt er det et betydelig kristent mindretall i Bahrain.

På 900-tallet ble en karmatisk republikk, al-Qarmatia, etablert av en radikal sjia-sekt med opprinnelse i dagens Irak og som tok kontroll over Bahrains daværende hovedstad al-Hasa. Herfra gjennomførte karmaterne overfall på pilgrimer, og angrep i 930 Mekka, hvorfra de tok den hellige, svarte stenen fra Kaba til Bahrain. Karmaterne ble i 1077–78 nedkjempet av det arabiske dynastiet ujunidene, støttet av seldsjukkene i Irak. Bahrain ble okkupert av Pars i 1235, for så å gjenvinne sin selvstendighet under et nytt arabisk dynasti, usfuridene, til det ble annektert av Hormuz. Midt på 1500-tallet ble landet underlagt det arabiske Jabrid-dynastiet, som innførte sunni-retningen i islam som den dominerende i Bahrain.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.